Ja det aller viktigste er at maten blir bra, treffer vi der så er kvelden fullkommen.
Frua mente at -detta får vi til, tenk ikke på det. Jo ho har rett i det, vi får det til hvert år. Men allikevel er jeg slik at det gnager litt til alt er klart. Får til maten, jo det er klart det, det er mer timinga jeg tenker på. Alt skal jo bli klart samtidig, klart til servering.
På detta kjøkkenet har vi stått sammen i 20 år nå.
Og ingen har gått sultne herfra.
Det ble en god juleaften.
Roen har senket seg over det lille stykket Norge vi disponerer over og kaller Fagerli. I morra er lunsj rett på andre sida veien hos mamma og pappa. Da ses vi derfra neste gang.
Ja det var den tanken som kom først til meg i dag, det var da jeg så på klokka og den viste 0430 liksom! Øya hadde spretti opp og var helt klare for å stå opp, her var vi ikke enige, øya og jeg, jeg som nå representerte resten av kroppen.
-Her skal soves litt til! sa jeg høyt til meg sjøl, ikke så høyt at frua hørte det, men akkurat nok til å overbevise øya om at her er det jeg som er hærfører!
Jo da gitt, jeg fikk overtaket og øya datt igjen ei stund til, men 0800 var et på’n igjen.
Men første dagen med fri starter med kaffe i koppen og åpning av pakkekalender nr22.
I bakgrunn på Spotify spiller ei liste som heter Retro Christmas songs. Ute er det -5’C og bakken er fortsatt hvit.
Lag en fin dag. Vi får se hva dagen bringer, frua har en plan.
Ingenting ringer inn kvelden så godt som en god film.
En klassiker fra 1990. En storslagen film vi lo til så tåra trille da en liten gutt, glemt på loftet, måtte forsvare sitt hjem da uønskede ville ta seg inn.
Et glohett dørhåndtak, is på trappa, en flammekaster, et strykejern osv. Ja vi husker alle Hjemme Alene filmene. Hvor mange kom det, tre? Men i denne rekken filmer er det bare en som gjelder, den første er og blir den eneste Hjemme Alene filmen som jeg forbinder med serien av Hjemme Alene filmer.
I dag kom Juleferien og knakket på døra.
Det nesten så jeg ikke tror det, men nå er altså Juleferien et faktum, og vi åpner det hele med ei helg føre Julekvelden drar i gang. Vi har glede oss til at Jula skulle komme nå. Ikke bare er det Julefri som kommer godt med. Nei da. For den som venter litt på sommerhalvåret så er Jula også et vendepunkt i året. Når vi går tilbake på jobb har også januar og nedtelling til sommerhalvåret begynt. Det kan kanskje virke litt plagsomt å mase om sommerhalvåret rett føre Juleaften, men det er nå en gang slik at vi som liker å ferdes på to-hjulinger har en lengsel verkende i kroppen fra de parkerer til de er ute og ruller på veien igjen.
Tar du en titt på denne Linken finner du denne sesongavslutningen 2018. Her ligger det også linker til hver tur vi har hatt i sommer.
Tar Jula først.
Tross lengsel etter sommer skal vi nå kose oss i Jula. Noen dager med kjærkommen fri, sene kvelder (særlig) og lange late morgener (trur jeg når jeg ser det) skal bli godt i dagene som kommer.
Fra postkassa ser jeg ned mot huset, lysene viser veien hjem til Jul og jeg har bare 100 meter igjen.
Da lar vi roen falle over hjemmet med noen toner fra Julelista på Spotify. Bakken er hvit og lufta har -4’C.
I morra står vi opp uten alarm, og ingenting sier vel “jeg har tenkt på deg” så godt som når du har pulver i kaffekoppen til din kjære når du står opp.
Nå er det bare timer igjen til Jula 2018 er et faktum. Det som skal være klart er vel klart, jeg setter min lit til frua som ordnet alt som ordnes skal, skapene er ihvertfall fulle.
Med bare timer igjen til Juleferie driver kroppen og går inn i en dvale lignende modus. Men vi er ikke ferdige før vi er ferdige og holder fokuset 100% til klokka er slagen i morra efta.
Men krasje, ja det gjorde jeg på sofaen idag, inn døra og rett på sofaen, rett ut.
Kvelden ruller rolig avsted med Apollo 13 på skjermen.
Og det hadde jeg tenkt at jeg skulle gjøre idag. Jeg hadde et forslag klart, syntes det var bra, men det skulle vise seg at det skar seg helt. Etter en lang og intrigefullt stund her hjemme var det nesten så jeg ga opp og tenkte at jeg fikk la byttet ligge og sove på det til i morra.
Men så tenkte jeg det at å la uferdige ting ligge slik, uten at vi har prøvd nok bare vil uroe nattesøvn. Nattesøvn har fått seg noen utfordringer i det siste som den har, nei her måtte jeg bare sette meg ned og sammen med F finne en løsning.
Det er viktig å ikke gi seg, for vi kom frem til en løsning. Etter gjentatte forsøk med flere mulige løsninger måte vi faktisk tilbake til den opprinnelige ordningen vi hadde.
Det var bare dumt å begynne å rote med noe som allerede fra før fungerte.
Da lærte vi det at har vi en ordning som virker, la den være, ikke kom med forslag som ikke holder vann. Det skaper bare hodebry rett føre man skal legge seg.
Nei, viss du har et passord på Facebook som er greit og fungerer, og du veit at ingen har vært inne på kontoen din, da lar du det passordet være som det er. Det holdt på å bli en søvnløs natt her, en natt uten innlogging og i utakt med Facebook.
Så tipset herfra er, det er ikke lurt å bytte på litt!
En god dag starter med en god natts søvn. Sov godt.