Når sløret letter.

Idag var det godt å stå opp. Lyset fra stjernene ga en fin temperatur i rommet en mørk november morgen.

Å se tilbake på det som var uten slør for øynene. 

Idag var det faktisk greit å stå opp. Et slør, en kraft, en lenke har sluppet taket. Det er jo så klart helg, denne helga har jeg sett frem til i et par uker nå, det hjelper så klart på. Etter de siste par dagers påkjenninger og mentale utfordringer var det lettere å sette beina på gulvet denne morran enn det det har vært i det siste.

Ny dag og nye muligheter med blanke ark og JEG velger mine egne fargestifter.

Såret der lenkene satt, de trenger nok litt tid til å gro. Men tid leger alle sår, noen trenger bare litt mer tid enn andre. To sår skal leges.

Lag en god helg. Neste post kommer fra et snølagt vinterland. 

 

4 kommentarer
    1. Gratulerer ! Du er kommet over det største hinderet : erkjennelsen. Det følger en særegen lettelse med sånt. Nå må du bare passe på å skynde deg langsomt. Ting tar den tida det tar.

      Håper du har satt snuta mot Trysil, du har sagt før at der får du sove. Tror et par netter med god søvn ville vært bra for deg nå.

      Ta i allefall noe godt i glass eller kopp i kveld, sleng beina på bordet og lytt til teksten i Henning Kvitnes sin sang “Vente litt på sjelen”. Med gode ønsker

      https://www.youtube.com/watch?v=MCXJ2JrCbgo

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg