Året er endelig over.
I dag drar jeg en strek over dette året. Det er kanskje litt tidlig synes du?
Men veit du hva, i dag tok jeg Jule ferie og det var ikke en dag for tidlig! Nå trengs det ei pause, ei god pause fra hverdagen. Hverdagen inneholder ikke det jeg ønsker meg, men den hverdagen er jeg avhengig av for å få betalt utgiftene mine, derfor er det nå så jævlig godt å få ei pause fra den hverdagen som overhode ikke skaper et interessant, utfordrende, energisk og genuint liv.
Synes du jeg er krass nå? Jeg er for gammel til ikke å si det jeg tenker!
Og året som jeg nå setter en strek over, tidlig? Nei jeg tenker det at nå som jeg har ferie og ikke skal på jobb før neste år så setter jeg nå en strek over 2024. Resten av det som er igjen av dette året er helt opp til meg, resten av året er det jeg som fyller, det jeg vil fylle det med, ikke det jeg MÅ fylle det med.
De to siste årene har jeg kjempet en kamp, en kamp om rettferdighet, kjempet en kamp for alle andre enn meg sjøl. Jeg ser at det har gitt resultater, en positiv trend har kommet som en varm vind over det jeg kjempet for og jeg er så utrolig glad for at det har kommet andre til gode. Men å stå i skyggen og kjempe en kamp ingen andre veit om er tungt. Ingen veit hva du har gått igjennom, ingen veit hva det har kostet deg som person, taushetsplikten har sin pris. Den har kostet meg dyrt! I flere mnd klarte jeg ikke å gjøre den jobben jeg skulle og satt mye hjemme med et hode og en mental helse som var fullstendig kaos, grøftekanten lokket mer og mer.
I skyggen blir du stående aleine med sårene ingen veit hvorfor du fikk.
Ja denne Jule ferien kom ikke en dag for tidlig. Nå er jeg sliten. Jeg er sliten på en måte som du ikke forstår om du ikke klarer å lese mellom linjene, ord som ikke kan beskrive hva sliten er, du må bare kunne “se” det som står mellom linjene. Jeg er langt langt forbi hva ordet sliten kan beskrive.
2024 settes det en tjukk strek over. 2025 står snart for tur og det året skal bli starten på en helt ny Knut Einar. Han kommer til å være dønn ærlig, han kommer ikke til å legge en finger i mellom for hva han mener og står for. Så møter du meg så kan det hende du ikke kjenner meg igjen, men det er helt greit, viker du unna så stopper jeg deg ikke. Mennesker er bare gjester i vårt liv, noen kommer og noen går. Skulle du velge å bli så vit at jeg går hud og hår av meg for de som står meg nærmest!
Men Jul skal det bli og det gleder meg til.
Huset har fått sin Julepynt. Det er ikke så veldig pyntet, men jeg har nå gjort etter beste evne. Det er faktisk forskjell på menn og damer, her er det “manne” pyntet 😉
Men nå er det helg. Gleder meg veldig til søndag, da skal vi feire Martin som blir 30 år. Det er helt utrolig å tenke på at den vesle tassen nå skal bli 30 år. Men slik er det, tiden går som et hurtigtog på skinner.
Nei nå skal jeg la fredagen og tanken om at Jule ferien nå er et faktum synke inn. Dagene ligger som blanke ark foran meg, de skal jeg farge dem med mine egne farger 🥰
God fredag til alle.
Håper du får farget de blanke arkene for resten av året, med lune gode farger. SMerten ingen ser, er tung å bære. Lag deg en god jul. Neste år blir nok et nytt år med andre farger og ark, de skal også farges, og fylles inn.
Ta vare på deg sjøl 🙏.
Det er viktig å ta vare på seg selv. Jeg driver på uten å kjenne etter så veldig ofte jeg. Gjør mye MÅ -ting, og blir også dønn sliten. Ble sykmeldt fullt, etter å ha prøvd meg på 30 prosent. Nå skal jeg bare slappe av til over jul. Og så må jeg si fra hvordan jeg trenger at ting er, for å kunne fortsette. Det er viktig å sette grensene sine, og ta vare på seg selv. Selv om man utretter og gjør mye bra ved å strekke seg og strekke seg, så er det ikke bra for en selv alltid. Håper du får den julen som Knut Einaer vil 🙂