Som en våt flekk i jord.
Det så lyst ut i gryningen da du kom feiende forbi
et lys la seg som et fløyelsteppe og lyste over mørke flater
det var med usikkert blikk jeg neste trodde du kom for å bli.
Men like fort som du kom trakk du deg tilbake stille og taust uten ord
tid går sin gang, tid kommer, tid går, timer blir dager, dager blir uker
den lyse gryningen synker og blir en våt flekk i jord.
Ja sånn gikk dagen ut idag, et lite vers, en tanke, en følelse som dukket opp under et pledd mellom to punkter på ettermiddagens agenda. Det brenner godt i peisen og koppen ble fylt med en god varm buljong.
Lag en fortsatt fin kveld. I morra skinner sola 🙂
8 kommentarer
Fin kveld til deg også 😊
Takk 😊
Herlig dikt😊
Takk for det 😊
Vakkert:-)
Takk for tilbakemelding 😊
Allsidig, du 😊. Er jo sånn at en ting er tankene til den som skriver, en annen hos dem som leser. Så første tanke er snø. Lese en gang til, og enda en. Da ble det noe annet, en følelse uten ord, noe vart, vakkert og vondt på en og samme tid. Takk.
Fint å høre du likte det 🤗 og takk for tilbakemeldingen på verset. Jeg kan vel røpe at du er nærmere en sannhet jo flere ganger du leser det, og det handler ikke om snø 🙄