Sliten og klar for helg, men du har igjen mer enn du tror.
Jeg setter meg i bilen, jeg er sliten, klar for helg og et par dager fri. I bilen kjenner jeg at roen siger litt innover meg, på vei hjem tenker jeg bare på en dusj og sofaen, middagen jeg har tenkt å lage, programmet jeg skal slappe litt av med på tv.
Men veien hjem er lang, ikke i tid eller lengde. Nei den er akkurat så lang at tankene begynner å tenke på utnyttelse av tid. Tid kommer, noen ganger for fort, men tid kan også noen ganger ikke gå fort nok. Som når du venter på noe, da kan tid ikke komme fort nok, eller gå fort nok, ventetida vil du jo skal gå fort.
Så veien hjem er lang nok til at jeg finner ut at jeg må få på meg HOOKA skoa og gjøre turen opp på Granli Varden før middag. Det blir å hive innpå en Mellombar og klive i vei.
Vel hjemme blir det en dusj og middag. Nå kan fredagen begynne.
Så blir det stille, veldig stille…
