Litt flaut, men det har kanskje en gyldig forklaring.
Ja det var litt flaut, men det har kanskje en gyldig forklaring?
Men først, detta var min første rapport. Ja jeg ble litt overrasket over at jeg fikk en epost fra Jakt- og fangst innrapportering registeret. Jeg løste inn jegeravgiften på nyttårsaften. Den jager avgiften var for 2022-23. Så derfor fikk jeg epost om å registrere fangstrapport for 2022-23, den var lett å rapportere, ingen fangst. Jeg har jo ikke begynt å jakte ennå, det vil jo bli fra høsten av. Målet mitt er å få gjort en tur på fjellet i år med to seniorer, Tiril og pappa. En tur på fjellet med Tiril og pappa er målet for i år, og kanskje klare å felle ei rype for Tiril. Tiril begynner å bli ei veldig godt voksen dame nå, vi veit ikke hvor mange sesonger ho har igjen før ho må pensjonere seg og ikke lenger klarer å være med på jakt. Med sine snart 11år er Irsksetter Tiril på “vi tar en sesong av gangen” stadiet i livet sitt. Ho er ei fantastisk dame, men å planlegge flere år fremover, det kan vi ikke. Jeg har vært med på flere turen med Tiril, men nå som jeg har løst inn jegeravgiften er håpet om å klare å felle ei rype stor, før Tiril går helt av med pensjon.
Ja litt flaut var det når jeg tok piercingen i tunga.
Det er fredag, jeg har vært oppe lenge, nettene har ikke akkurat vært generøse med natte søvn, uka hadde vært tøff og arbeidsdagen ble avsluttet 1630. Jeg satte meg i bilen og tok turen til Jessheim. Lunsj hadde jeg spist sånn rundt kl 11:30, og ikke noe mer etter det. Jeg var både sliten og sulten da jeg satte meg i bilen og tok turen til Jessheim. Det snødde en del på Kongsvinger, men det tok seg veldig opp jo lenger jeg kom mot Jessheim. Snøfnuggene var store som grytekluter og trafikken sneglet seg fremover og køen ble bare lenger og lenger. Da jeg svingte av og begynte siste innkjøringa mot sentrum var det kommet så mye snø at det hadde lagt seg i veibanen. Det gjaldt å holde seg i hjulsporene for ikke få få “vannplaning” i slapset. Slapset la seg tjukt på billysene, verken lampene på bilen eller LED-baren ga noe lys foran bilen. Her var det bare å holde godt i rattet og følge med.
Da jeg satte fra meg bilen i parkeringshuset var jeg nok mer sliten enn jeg sjøl kjente på. Jeg fant studioet, gikk inn, satte meg på en sofa til jeg ble ropt opp av ei veldig trivelig dame. Ho gikk og gjorde klart stolen, det kjentes litt ut som å være hos tannlegen. Jeg fikk noe å skylde munnen med, en veldig god forklaring på prosessen jeg skulle gjennom, jeg følte jeg hadde kontroll og var klar for det som skulle skje. Hele prosessen gikk fint, nåla ble tredd gjennom tunga, kjente bare litt svie, så var jeg ferdig.
Vi gikk ut av rommet. Jeg fikk beskjed om at jeg bare skulle vente litt mens ho gjorde klart papirene, hvordan man skal gjøre etter en piercing osv. Jeg sto der ett minutt, så kjente jeg at jeg ble litt uvel. Jeg så at det sto en barkrakk ved disken så jeg gikk dit for å sette meg ned. Jeg fikk satt meg ned, hode begynte å svinge litt.
Jeg ble dratt inn i en samtale, jeg husker ikke med hvem eller hva vi pratet om…trodde jeg. I det neste øyeblikket kjente jeg at dama sto bak meg, holdt rundt meg og en mann sto ved siden av henne og pratet. Litt forvirret satt jeg der og skjønte egentlig ikke noen ting. Hvorfor sto denne trivelige dama og holdt rundt meg mens jeg satt der på barkrakken?
Det viste seg at det at når jeg trodde jeg satt der og pratet med noen folk så var det ikke det som hadde skjedd. Virkeligheten var en helt annen. Ubehaget jeg hadde kjent når jeg måtte sette meg ned var et blodtrykksfall, jeg hadde rett og slett besvimt på stolen! Takk og lov for at ho hadde sett dette og hadde kommet løpende rundt disken og fanget meg opp før jeg gikk i det steinbelagte gulvet fra den høye barstolen.
Jeg sitter egentlig med litt bløte øyer når jeg skriver dette. Det var litt flaut.
Men jeg tror det har sin forklaring. Som sagt en krevende hverdag, ei uke som hadde kjentes ut som en evighet, altfor lenge mellom måltidene, en krevende kjøretur inn i en aldri så liten snøstorm en sein ettermiddag, spenning rundt det jeg skulle gjøre, jeg gikk i svart! Omsorgen jeg fikk av dama, og personellet i studioet var helt enorm. Jeg fikk servert solbærtoddy og druesukker tabletter for å få opp blodsukkeret igjen. Mens jeg satt der i sofaen fikk jeg tilbake kontrollen over kroppen og kunne reise hjem igjen i bilen.
Det ble særdeles mektig opplevelse hele seansen. Jeg må bare få takke så mye for en utrolig profesjonell håndtering av studioet, samtalen og omsorgen de viste ovenfor meg mens jeg var der. Piercingen sitter fortsatt i tunga, jeg har ingen planer om å ta den ut og ser frem til å kunne bytte ut stanga gjennom tunga til ei litt kortere stang. Den som sitter der nå er lang og butter nede i tunge festet og oppe i gummen. Men det må være slik til hevelsen i tunga har gått ned til normalt igjen. Da blir det lettere å prate og å spise igjen 😊
Nå skal jeg legge meg litt nedpå sofaen og gjøre meg klar til en ny dag. Natta har ikke vært generøs med søvn. Det ble seint i går, var i seng 00:30 og våknet 03:00. Men det er snart helg og ny tur til fjells.
Lag en fin dag.
Dine følelser er jo bare dine. Du er nok verken den første eller siste som svimer av der. Som du sier, ikke beste oppladinga, og du skulle nok hatt mat i magen. Sett det på konto for «lekse lært» 😉.
Så utrolig fint at dere skal på jakt med Tiril når høsten kommer ! Det gjorde litt inntrykk fra avreise Kautokeino – da bror måtte ut av bilen for å klappe litt ekstra på ho som måtte være hjemme. Regna liksom med at det var Tiril (men de kan jo ha fler, for alt jeg veit).
Ha god kveld 😊!
Jeg var nok ikke den første som tok en “blund” der, men det var litt flaut da 😉 Men det er jo klart at jeg burde jo ha hatt noe mat i magen, jeg er litt dårlig til å spise. jeg kjenner liksom ikke at jeg er sulten før det er for seint, og da er det for seint.
Nå er jeg pakke og klar til en ny tur til Trysil. Hiver alt i bilen i morra og kjører direkte fra jobb 🙂