Ensom står du der med kroket rygg
Langt inne i skogen har du gjemt deg
Stille står du bøyd med blikket ned og håper du er trygg
Med raske steg vandret jeg din vei
Var vi begge litt ensomme
Var det derfor du sto der og ventet på meg
Vi kunne slått følge og nye stier sammen gått
Men dine røtter står støtt og dypt
Blå står du der så varm med en tåre fra morgenduggen du har fått
Ingen trenger å stå med kroket rygg
Ensomhet kan komme i mange former
Ensom sammen, ensom alene, så lenge du er trygg
