I senga lå jeg og hørte stormen rase ute.
Det var en vindfull kveld, hvert minutt satt jeg der i sofaen og bare lurte på “når blir den borte?” Jeg hadde satt på en film, spist litt mat og kokt kaffevannet mitt, mobilen var ladet, Silva hodelampa var ladet, jeg var jo klar for hva som enn måtte komme. Filmen var bra, det utviklet seg til et spennende senario, action var bra, lyden var helt topp, sofaen og bordet ristet. Allikevel klarte jeg ikke helt å ha full fokus på handlingen, noe gnagde i bakhuet på meg, forstyrret den fulle og hele filmopplevelsen.
Filmen tok slutt, jeg tok slutt, jeg la meg, jeg var oppe en tur 03:40, jeg sto opp…den var her fortsatt…strømmen! 😉
Utrolig nok har det, bank i bordet, ennå ikke vært strømbrudd her. Det bruker jo å bli mørkt bare noen nyser på Vestlandet, men denne natta har det ikke vært brudd.
Nå er det jo slik at vinden har ikke gitt seg ennå, vi får bare håpe at vi har strøm ut i det neste døgnet også. Er ikke det litt rart, håpe på at vi har strøm? Slike tanker burde man ikke ha behov for tenke i vår del av verden! Vel, nå er det straks på tide å sette på seg Revolution Race antrekket og trampe seg en tur opp til Granli Varden.
Lag en fin formiddag.
Kjekt å ha strømmen på plass ja 😊
Er DU ladet da?
Ligger på samme nivå som iPhone…100% 😉
Da er du good to go, god tur din spreking 💪