Søvnløs natt og snøfall.
Kan det være at natten ble søvnløs fordi jeg tenkte på snøen som skulle falle i natt?
Det stemmer liksom ikke helt det heller, ettersom nå alle tre bilene her står klare på vinterhjul.
–
Forfall.
Det kan kjennes veldig som at man står foran et forfall, sjøl om nå sykkelen har nesten 100km på veien, hvert tramp kjennes litt lettere og man overaskende går tom for gir der det bare for et par uker sida måtte trampes på et lavere gir. Slik er nå kroppen på vei opp, den har våknet litt, er i ferd med å våkne, vekta taper da den har gått fra 87kg til 82,3kg på en mnd…men det er faktisk helt greit. Vekta kan få sitt liv uten meg, så mye av meg, lettere å sykle.
Det er en ting du ikke klarer å skru av, det er hue. Det har en tendens til å leve sitt eget liv. Her er det ingen av knapp. En liten pauseknapp hadde vært fint, kanskje ikke en av knapp, men en pause knapp hadde vært fint.
Ingenting kaffe ikke kurerer.
Nei da, det går med en livlig hverdag og en liten kopp kaffe i ny og ne når det er rom for det. Kaffe, det er drikken som kurerer alt og passer til alt. Er det varmt, kaffe er godt, er det kaldt, kaffe er godt, er du sjuk, kaffe er godt og jammen synes jeg kaffe passer til nesten alt av mat også. Kaffe er drikken over alle drikker.
Fikk med meg årets første.
Men oppi nattetimene og fars time fikk jeg jo med meg årets første snøfall. Det er ingen mengder som kommer, men det er nå nok til at det har blitt hvitt på bakken og jeg er glad for at vinterhjulene nå er montert på bilene.
–
Koppen fylles for tredje gang og jeg går fra skriveriet mitt her til tv’n og ser litt gjennom YouTube og kanalene jeg har abonnert på. Favorittene er de som kjører rundt med rimelige egen lagde bobiler og filmer og tar bilder. Oppdagelse og opplevelse er vel nøkkelordene her.
Lag en fin dag 🙂
