Men de tre siste seriene skøyt jeg med en hånd. Den tredje siste serien ble 49 skive. 49 skiver har jeg klart før, det er den 50 skiva man jakter etter. Nest siste serien ble ladet opp, jeg ser at 3 skudd sitter veldig tett. De 2 andre skuddene ser jeg ikke, ikke før jeg skal frem og se. Det ene skudde sitter akkurat så det bryter linja inn til tier.
Den siste serien lades i magasinet, 2 skudd går og jeg får en klikk. Jeg mister fokuset og resten kan vi glemme. Men allikevel, den første 50 skiva kom idag.
I mens katta ligger og maler etter noen timer ute, sitter jeg og ser på de fine uglene jeg har fått av frua idag.
Ugler til merking av sider, sider i manus, det må deles og skilles skal jeg huske dette i rett rekkefølge.
Men i kveld tar vi fri, i morra får vi begynne å memorisere litt tekst. Har nå begynt å lese litt, men det er en bit frem til det sitter helt i minnebanken.
Trudde du at det klarte seg med en rimeligere modell?
Jo tru på Julenissen og tannfeen du.
Nei svingen kom og rundt hjørnet sto tida for å bytte mobil. Jeg hadde hatt oppturer og nedturer med den mobilen jeg hadde. Ikke at det var noe feil med mobilen, men det var ikke rette modellen. Det var ikke bare feil modell, det var feil merke.
Veien var blitt trasket med en iPhone 6S i hånda i nesten tre år. Du veit, når du går med feil følge i hånda blir hverdagen tung og grå, derfor var det en glede at Samsung tok hånda mi nå.
Ingenting i veien med iPhone 6S. Det må være en av de beste mobilene jeg har eid noen gang, siden Nokia 5110.
Men iPhone var ikke den rette for meg når jeg skulle ut døra og ut i verden. Vi har hengt sammen i et elsk/hat forhold i nesten tre år, nå var det over. Idag går jeg ut døra med en ny venn som skal bistå meg med alt jeg lurer på, Samsung Galaxy S8+
Med hurtiglader’n plugget inn, en silkemyk overflate, vanntett og ansikt gjenkjenning til å låse opp skjermen er vi klare for nye eventyr.
Så får vi se hvordan batteriet responderer på kulde, iPhone likte ikke kaldt vær. Den bør man tåle nå i disse dager hvor vi veksler mellom -10’C og -24’C her vi bor.
Kjerringer og gubber. Jeg tror det har snødd begge deler i vinter, all denne snøen skal ikke bare snøkjerringene få skylda for, her må nok en og annen snøgubbe også påta seg noe delt skyld.
Det hadde seg nå slik at jeg skulle holde døra snøfri så jeg hadde tilgang til Bumblebee, må jo ut og se på’n sånn innimellom, men mengder med snøfall tett i tett gjorde at dørene snødde igjen. Jeg sto og så litt bort på garasjen og hadde en liten tanke om å måke frem dørene. Det var meninga å bruke snøskuffa, den tanken forsvant som dugg for solen, den ble å hente Fiaten.
Det var lenge sida jeg hadde kjørt Fiat.
Jeg glemte at jeg skulle gløde, men fant da ut det og motoren våknet villig til liv. Så var det giring, det er 3 gir i reduksjon kassa, det er 4 gir i girkassa. Ok, husker det, da var det skjæret til rydding. Skjæret!!!! Hvor er skjæret? Der bak ja, der hang det en snøfreser!
Jeg hadde nå bare hoppet inn i traktoren og startet opp uten å se etter hva som hang der bak. Javel da får vi se om vi får liv i den.
Det endte med at ble en egen episode med brøyt i vei på YouTube.
Det var en gang tidlig i vinter at jeg tenkte “når i mars blir den førte mc turen”. Den tanken har nå blitt til “smelter snøen til første mai turen?”.
Etter at Benz’n knakk sammen for et par uker siden har jakten på en bil tatt fra alle og en hver nattesøvn. Nå har valget falt på en bil som skal erstatte Benz’n.
Vi hadde blinket ut tre biler som vi var interesserte i. Det var to Volvo V70, den ene var en 2000 modell 2.4 170hk. Den andre var også en Volvo V70, denne hadde 2L Turbo og 180hk, 2004 modell. Den tredje var en 2006 Ford Mondeo 2L tubodiesel 131hk.
Valget falt på denne 2004 V70’n med 2L turbo og 180hk.
180hk og turbo. Jeg var litt engstelig for at denne maskinen skulle være usedvanlig tørst. Men den var ikke så glupsk som jeg fryktet, ihvertfall ikke om vi skal tro kjørecomputeren. På veien hjem fra Jessheim rullet vi inn i Skarnes på 0,69L. Det var med 4 vinterhjul i bagasjen. Jeg gjorde en liten stopp for å bestille pizza via nett med mobilen, det tok litt tid da jeg måtte taste inn kort nr osv. Forbruket økte når vi dro oss ut på motorveien. Etter stoppen for bestilling, og for å hente pizza og resten av turen hjem havnet vi på 0,75L når vi satte girspaken i P hjemme. Det var ikke så avskrekkende, men jeg vil tru at småturer her hjemme blir vesentlig høyere. Godt man har en Prius også,som går på alt fra 0L til 0,4L.
Godt førermiljø i V70.
Etter at jakten på bil ble avsluttet i går var det godt å ta helga med det ute av verden.
Ris, svin, grønnsaker og sjysaus sto på menyen i kveld. God mat, Broen på tv og bil ordnet.
Men som med oss alle så tar tidens tann sine krefter og det sliter på. For et par uker sida var det over og ut, det skulle vise seg at det var ikke liv laga lengre for C180’n. Ei bærebru bak smeller tvers av og der står C180’n på bakken.
En slik smell er jeg glad kom i ganghastighet og ikke i 80kmt.
C180’n ble fraktet av bilberger til verksted. Her fikk vi nyheter som gjorde av den hvite flotte 180’n, som sto i forretningen med prislappen på eget stativ ved siden av seg i 1997, nå hadde fått sine dager talte. Prislappen denne gangen var muntlig og i en sånn størrelse at her hang vi nøkkelen igjen med håp om at den får ende sine dager som gjenvunnet stål.
Det var nå trist at bilen til Silje skulle ende sine dager på den måten, denne type siste reis er nok uunngåelig i enden, men det var så kipt at det skulle komme nå, ikke for at et bilhavari noen gang kommer beleilig.
Så begynner søket, søket etter noe nytt. Det er ikke like lett. Denne gangen skal ikke prislappen stå på eget stativ ved siden av bilen, slik som det gjorde da vi kjøpte Priusen. Nå skal pris og bil søkes på finn.no. Den er verre den.
