Ja det aller viktigste er at maten blir bra, treffer vi der så er kvelden fullkommen.
Frua mente at -detta får vi til, tenk ikke på det. Jo ho har rett i det, vi får det til hvert år. Men allikevel er jeg slik at det gnager litt til alt er klart. Får til maten, jo det er klart det, det er mer timinga jeg tenker på. Alt skal jo bli klart samtidig, klart til servering.
På detta kjøkkenet har vi stått sammen i 20 år nå.
Og ingen har gått sultne herfra.
Det ble en god juleaften.
Roen har senket seg over det lille stykket Norge vi disponerer over og kaller Fagerli. I morra er lunsj rett på andre sida veien hos mamma og pappa. Da ses vi derfra neste gang.
Et år har mange hendelser med seg. Og vi glemmer, jeg glemmer, ofte hva som har skjedd i løpet av et år. Det er faktisk ikke så dumt å ha ei digital dagbok, åpen for alle, som kan hjelpe meg, og kanskje andre, med å huske årets innhold.
Små hendelser og store hendelser, alle er de minner jeg liker å ta vare på. Vi satt å så på Julekveld med Prøysen, med Bjarne Brønnbo som programleder, et fint program, da jeg så at kokken skulle lage lefse/flatbrød. Med det samme utbrøt jeg -skal vi kjøpe oss takke og bake sjøl? Fra min venstre side i sofaen hørte jeg -begynner du å bli gammal?
Ja det slik, jo eldre man blir jo mer forandrer interessene seg. Om jeg er helt klar for lefsebaking, nei det veit jeg nå ikke, men jeg har minner fra da bestemor bakte lefse på kjøkkenet når vi var små. Og det er det, det å skape minner som blir så mer og mer viktig jo eldre man blir. Derfor blogg, bilder og video av mye av det man opplever.
Derfor et tilbakeblikk i året som gikk.
Jeg tror vi går bakover i tiden med siste store opplevelse, det gjentas til det kjedsommelige, men det får bare bli sånn. Høstens største opplevelse, og kanskje ikke bare høstens, men en av livets store happeninger…så langt.
Vi snakker om Festningsspillet 2018 og tida jeg og mange fikk oppleve med Nils Ole Oftebro. Det var stor stas.
Her er vi på vei ned til ytre vakt for å hente kaffe. Nils Ole var veldig rask på å ta tak i rattet på golfbilen vi hadde til disposisjon. Jeg var litt engstelig og smilet ble litt anstrengt på vei ned gjennom portene.
Det hele ble en fantastisk opplevelse. Vi fikk også smake skikkelig på hvordan det var å ha uteteater i regn og full storm. På premieren måtte vi faktisk avbryte 20 minutter før slutten da lysriggen holdt på å blåse ned. Men sånn er det å spille teater på Tråstadbergets topp.
Jeg legger på noen bilder og tenker tilbake på scenene vi spilte i dagene 19.-23.september.
Velkommen til bryllup.
Død og pine Krebs, er det sant som Moberg og Nymann sier?
Det var ofte slik at middagen var en brødblings i hånda, skylt ned med en boks med ett eller annet sukkerinnholdig drikke. Du får et litt annet syn på skuespilleryrket, når du har vært med “bak scena”. Glamorøst? Nei, hardt og nitidig arbeid.
Dette er vel det største tilbakeblikket i 2018.
Med dette minnet vil jeg spesielt få ønske alle som var en del av Festningsspillet 2018 en riktig GOD JUL og et GODT NYTT ÅR.
Følg med, jeg plukker frem flere minner gjennom Jula.
Med dagens gjøremål unnagjort gjorde jeg en tur til forfedrene, det høres veldig langt ut, en tur til forfedrene, men det er altså bare over på andre sida veien til morsan og farsan.
Langt kan det bli, men med ei god hodelampe fant jeg korteste veien hjem, nei beste veien hjem. Korteste veien hadde vært rett over jordet.
Med en Snaps innabords, fra Snaps’ens hjemland Danmark, var den nye hodelykta god og ha i mørket.
For hjemme ventet kylling og ris.
Dagen avsluttes med Hjemme Alene 2.
En fin dag tikker ut sine minutter. Kvelden er ung, lag en fin en.
Ja det var den tanken som kom først til meg i dag, det var da jeg så på klokka og den viste 0430 liksom! Øya hadde spretti opp og var helt klare for å stå opp, her var vi ikke enige, øya og jeg, jeg som nå representerte resten av kroppen.
-Her skal soves litt til! sa jeg høyt til meg sjøl, ikke så høyt at frua hørte det, men akkurat nok til å overbevise øya om at her er det jeg som er hærfører!
Ingenting ringer inn kvelden så godt som en god film.
En klassiker fra 1990. En storslagen film vi lo til så tåra trille da en liten gutt, glemt på loftet, måtte forsvare sitt hjem da uønskede ville ta seg inn.
Et glohett dørhåndtak, is på trappa, en flammekaster, et strykejern osv. Ja vi husker alle Hjemme Alene filmene. Hvor mange kom det, tre? Men i denne rekken filmer er det bare en som gjelder, den første er og blir den eneste Hjemme Alene filmen som jeg forbinder med serien av Hjemme Alene filmer.
Det nesten så jeg ikke tror det, men nå er altså Juleferien et faktum, og vi åpner det hele med ei helg føre Julekvelden drar i gang. Vi har glede oss til at Jula skulle komme nå. Ikke bare er det Julefri som kommer godt med. Nei da. For den som venter litt på sommerhalvåret så er Jula også et vendepunkt i året. Når vi går tilbake på jobb har også januar og nedtelling til sommerhalvåret begynt. Det kan kanskje virke litt plagsomt å mase om sommerhalvåret rett føre Juleaften, men det er nå en gang slik at vi som liker å ferdes på to-hjulinger har en lengsel verkende i kroppen fra de parkerer til de er ute og ruller på veien igjen.
Tar du en titt på denne Linken finner du denne sesongavslutningen 2018. Her ligger det også linker til hver tur vi har hatt i sommer.
Tar Jula først.
Tross lengsel etter sommer skal vi nå kose oss i Jula. Noen dager med kjærkommen fri, sene kvelder (særlig) og lange late morgener (trur jeg når jeg ser det) skal bli godt i dagene som kommer.
Fra postkassa ser jeg ned mot huset, lysene viser veien hjem til Jul og jeg har bare 100 meter igjen.
Da lar vi roen falle over hjemmet med noen toner fra Julelista på Spotify. Bakken er hvit og lufta har -4’C.
I morra står vi opp uten alarm, og ingenting sier vel “jeg har tenkt på deg” så godt som når du har pulver i kaffekoppen til din kjære når du står opp.
Nå er det bare timer igjen til Jula 2018 er et faktum. Det som skal være klart er vel klart, jeg setter min lit til frua som ordnet alt som ordnes skal, skapene er ihvertfall fulle.
Med bare timer igjen til Juleferie driver kroppen og går inn i en dvale lignende modus. Men vi er ikke ferdige før vi er ferdige og holder fokuset 100% til klokka er slagen i morra efta.
Men krasje, ja det gjorde jeg på sofaen idag, inn døra og rett på sofaen, rett ut.
Kvelden ruller rolig avsted med Apollo 13 på skjermen.
