“Nå er du halvveis livet”
Det er det vi sier når vi fyller 50år. Er ikke det en rar ting å si? Som om vi veit at vi skal nå 100 år og at 50 er halvveis i livet. Det eneste som er sant i det utsagnet er at 50 er halvveis til 100, men vi har ingen som helst forutsetning til å si at vi er halvveis i livet når vi har kommet til 50🤷♂️
Når du kommer opp til 50 år så har du på en måte hvert heldig. Det er er faktisk slik at det er mange du hører om som ikke kommer så langt som til 50. Er det ikke rart å tenke på at de som bare ble 50 år gamle var halvveis i livet da dem var 25 år 😯 Det skal vi vel være glade for at vi ikke veit noe om, tenker jeg.
I dag blir denne knerten 51 år, om han er halvveis i livet eller om han har passert halvveis i livet for mange år sida veit vi ikke noe om. Hva om han var halvveis i livet da han var 26, da har’n ikke så fryktelig mye igjen før han er ferdig. Det kan jo også hende at jeg ved 51 ikke har nådd halvveis i livet ennå. Det er jo greit å ikke vite noe om det akkurat nå. Det er liksom helt greit å ikke vite når man har slutt datoen sin.
I dag blir denna knerten 51 år og hvor mange år han har igjen og hvor veien går, det får han nå bare se. Som en tidligere kollega sa til meg “den som lever får se”. Vi får leve i dagen, fortid får vi ikke gjort noe med, fremtiden kan vi ikke si noe om.
Skulle jeg ønske meg noe på denne dagen så er det at resten av det livet jeg har igjen kommer med en noe bedre og stabil natte søvn. Det er ikke store ønsket, det koster ingenting og er hva jeg tenker er et beskjedent bursdags ønske. I dag startet dagen 0300 🙈 Og skal jeg dra på litt så skulle jeg ønske at hue kunne tømmes som du tømmer minnet på mobilen, det er mye oppi der som jeg kunne vært foruten.
-Dagene kommer og dagene går-
