Game of Thrones.

8 sesonger med Game of Thrones.

Da var vi ferdige, antagelig som siste seere av serien, og kanskje ikke som de aller største fansene av serien heller. Men det har vært en reise gjennom et eventyr som har vært greit å følge. De første sesongene bøy på mest, for meg, da vi kom litt utti serien ble jeg litt uinteressert og var på nippet til å gi opp hele serien. Så får jeg høre at slutten byr på en vending man bare må ha med seg. Jo det gjorde det, det ble en ending på hele serien som jeg ikke hadde sett for meg.

Episode 3 i sesong 8.

Her var det nesten helt stopp, jeg gikk fra tv og en tur inn på pc’n. Jeg ser tv’n fra der pc står i stua, det ble med et halvt øye jeg fulgte tv’n, hoved oppmerksomheten gikk til Facebook.
Hele denne episoden ble filmet i et sånn mørke at det var nesten umulig å se noen ting på tv skjermen. Mørkt? Jo det skulle nok være mørkt, men når det er så mørkt at et tv show blir redusert til lydbok, eller hørespill på radio, ja da kan man sitte ved pc gjennom hele episoden. Det var på nippet til at jeg ga opp hele serien bare der. Men nå er vi igjennom, og det har tatt tid. Vi har sagt til oss sjøl -vi må vel se ferdig når vi har sett så langt.

Og selvfølgelig står serien på hylla i samlingen med alle de andre filmene og seriene vi har. Men det blir nok ei lang stund før jeg tar dem frem og ser dem igjen.

Vi måtte vi også se dokumentaren.

Hva skjer bak kamera?

Det var veldig morsomt å se dokumentaren om Game of Thrones. Hva skjer bak kamera, alle rekvisittene, kulissene, kostymene. For ikke å snakke om alle timene man øver, pugger replikker, koreografi og all ventingen.

Jeg har ikke mye erfaring fra teater, men 2-3 spill har jeg hatt roller i så det er morsomt å se hvordan slike store scener blir til, se det fra bak kamera og hvordan det blir på tv skjermen.

Nå ser det veldig glamorøst ut å være skuespiller, men det er faktisk nitidig hardt arbeid som krever en hel del av deg.

Middag? Ja det ble gjerne et par skiver med sjokoladepålegg og boks med BATTERY 😉 Men moro var det, ville ikke vært foruten den opplevelsen.

 

Opplevelsen ble krydret da Kongsvinger Amatørteater og Kongsvinger Blanda kor fikk med seg denne fantastiske mannen – Nils Ole Oftebro.

I grå uniform i rollen som Stabell, med grønn fjær i hatten, fikk jeg lov til å bruke litt kjeft på Oftebro som var i rollen som Krebs. Det var jo morsomt 😉

Hva når alt er over?

I Game of Thrones var det flere som snakket om det at man følte man mistet en “familie” når alt var over, det er sant. Når du går tett på folk lenge blir det et savn når alt er over og alle er bort, det blir litt trist. Sånn må det bare bli.

Vel, i dag har vi hatt en pause fra vedkjøring. Det har regnet hele ettermiddagen, det utnyttet vi og tok en pause. Vi fikk sett ferdig Game of Thrones da, og mimret litt tilbake i gamle minner.

 

Lag en fin kveld.

Det er detta som er livet.

Jeg tar en tur tilbake i 2018. 

Et år har mange hendelser med seg. Og vi glemmer, jeg glemmer, ofte hva som har skjedd i løpet av et år. Det er faktisk ikke så dumt å ha ei digital dagbok, åpen for alle, som kan hjelpe meg, og kanskje andre, med å huske årets innhold.

Små hendelser og store hendelser, alle er de minner jeg liker å ta vare på. Vi satt å så på Julekveld med Prøysen, med Bjarne Brønnbo som programleder, et fint program, da jeg så at kokken skulle lage lefse/flatbrød. Med det samme utbrøt jeg -skal vi kjøpe oss takke og bake sjøl? Fra min venstre side i sofaen hørte jeg -begynner du å bli gammal?

Ja det slik, jo eldre man blir jo mer forandrer interessene seg. Om jeg er helt klar for lefsebaking, nei det veit jeg nå ikke, men jeg har minner fra da bestemor bakte lefse på kjøkkenet når vi var små. Og det er det, det å skape minner som blir så mer og mer viktig jo eldre man blir. Derfor blogg, bilder og video av mye av det man opplever.

 

Derfor et tilbakeblikk i året som gikk.

Jeg tror vi går bakover i tiden med siste store opplevelse, det gjentas til det kjedsommelige, men det får bare bli sånn. Høstens største opplevelse, og kanskje ikke bare høstens, men en av livets store happeninger…så langt.

Vi snakker om Festningsspillet 2018 og tida jeg og mange fikk oppleve med Nils Ole Oftebro. Det var stor stas.

Her er vi på vei ned til ytre vakt for å hente kaffe. Nils Ole var veldig rask på å ta tak i rattet på golfbilen vi hadde til disposisjon. Jeg var litt engstelig og smilet ble litt anstrengt på vei ned gjennom portene.

Det hele ble en fantastisk opplevelse. Vi fikk også smake skikkelig på hvordan det var å ha uteteater i regn og full storm. På premieren måtte vi faktisk avbryte 20 minutter før slutten da lysriggen holdt på å blåse ned. Men sånn er det å spille teater på Tråstadbergets topp.

Jeg legger på noen bilder og tenker tilbake på scenene vi spilte i dagene 19.-23.september.

Velkommen til bryllup. 

Død og pine Krebs, er det sant som Moberg og Nymann sier? 

  Det var ofte slik at middagen var en brødblings
i hånda, skylt ned m
ed en boks med ett eller annet sukkerinnholdig drikke.
Du får et litt annet syn på skuespilleryrket, når du har vært med “bak scena”. Glamorøst? Nei, hardt og nitidig arbeid. 

Dette er vel det største tilbakeblikket i 2018.

Med dette minnet vil jeg spesielt få ønske alle som var en del av Festningsspillet 2018 en riktig GOD JUL og et GODT NYTT ÅR.

Følg med, jeg plukker frem flere minner gjennom Jula.

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top