Når kollega fyller dine sko.

Ikke plass til foten i den skoen.

Du sier hade bra og takk for i dag, skynder deg i garderoben for å rekke neste avtale. Du slenger på deg jakka, hiver sekken på ryggen og, ja spenner på deg skoene, prøver å spenne på deg skoene, men det går ikke, skoen passer ikke!

Sånn med det samme tenker du at du vil spenne hardere til, så du får foten inni skoen. Men det er noe som også sier at du bør stoppe, trå forsiktig, litt sånn som når du kjenner at du går på noe, noe du er redd skal ryke eller gjøre veldig vondt når du tramper på det.

Jeg stopper opp og løfter skoen. Inne i den ene skoen ligger en pose med Polly peanøtter og et ønske om en god helg. Slik er det å ha gode kolleger.

Når jeg kommer hjem står det Påskeegg i kjøleskapet fra frua, og sjokolade plater. Helga kom fort og brått på en torsdag, jeg kjenner at jeg ikke skulle tatt den siste sjokoladebiten. Men men, så trampa vi litt i klaveret idag da, men siden det ikke ble noen stor lille lørdag i går fikk vi ta det igjen i kveld som torsdagskos.

 

Europris har greie på sjokolade.

En liten eksklusiv boks fra Europris inneholdt 5 veldig smakelige sjokolade barer. To er spist, tre igjen. En tok jeg til frokost nå ved kjøkkenøya mens jeg sitter og ser ut på snøen som laver ned.

Fortsetter detta slik så starter produksjon av egen serie Brøyt i vei. 

Lag en fin start på dagen.

PS! Etter et besøk på Pascal sitt konditori kom jeg til å svare på forespørsel om anmeldelse av sted og produkt. Det falt ikke helt i god jord hos innehaveren. Jeg skal se om jeg finner igjen den turen, all sjokolade er ikke sjokolade.

Skrotmatdag sier Berit.

Hverdagsglede sier jeg og tar meg en sjokolade mens jeg ser på Bra Godt.