Nå brenner det!

Det kjennes ut som feber.

Nå er veien opp fra gårdsplassen tørr, nesten, men den lokale veien som knytter oss sammen med resten av hele landets veinett er tørr og her sitter jeg innesperret av en liten snøhaug!

Vel, i dag fikk Shrek det som sikkert var hans siste, og kanskje viktigste snøbrøyting. Den siste snøen som stenger for døra inn til Goldwingen Bumblebee.

For å komme ut med Goldwingen må disse haugene lenger bakover, det tok vi hånd om idag. Jeg trenger en 5 meter for å klare å rygge ut og svinge meg rundt.

 

Feber?

Ja det brenner, som gloheit feber brenner det etter å få kjørt de første kilometerne på MC.

Her med et bilde fra Romsdalssetra i fjor sommer. En fantastisk flott tur.

Mens den siste snøen smelter drømmer vi om sommeren 2018.

 

Tøff helg, men nå lysner det.

Klokka snudde og så gjorde formen.

Det ser lysere ut, både for lysere kvelder og komme seg tilbake på jobb i morra.

Dagen begynte labert, det ble fra seng til sofa og Kampen om tungtvannet på TV.

Men dagen har gjort godt, i morra ringer alarmen 0630. Det skal bli godt å få en normal dag igjen.

Jobb på dag, fri på ettermiddagen. Og da er det ikke umulig at Shrek skal fram og dra litt kvist.

Pappa  har felt noen store graner og bjørker rundt tomta. Det er bare ryddinga igjen, den fikser vi.

Litt jobb har jeg klart på ettermiddagen. En liten power point presentasjon er klar til seminar 10.april. Det skal bli spennende å delta på det og samtidig få møte Petter Uteligger som også deltar. Et gammelt bilde fra 2003 dukket også opp. Biker Brothers på hver sin GSX750R. Godt vi kom gjennom den tida, nå har vi tatt litt mer til fornuft og kjører Harley Davidson og Honda Goldwing.

 

Lag en fin mandag kveld. Håper det blir uten feber.

Det er jo flott at temperaturen stiger.

Men ikke like flott når det er i kroppen.

“Det går opp det går ned, det går hit det går dit”

Ja den ligner litt på en evighetsmaskin denne kroppen nå. Hit og dit og like langt. Jeg trodde faktisk at jeg var på rett vei, men vi er nok ikke ferdig med sjukestua ennå.

Og selskap har jeg fått, frua ligger som et slakt ved siden av meg. Her är inte trevligt just nu.

Jeg har en til ved siden av meg, men han ligger nok bare å slapper av etter nattens jakt.

Det er vel bare å gjøre som legen ville ha sagt “det er et virus, drikk mye vann, ta Paracet og hvil til det går over”.

Ja ja det var tilstandsrapporten fra sjukestua.

I heiteste laget, såpass at frua blir bekymret.

Feberheit.

Starta helga med 39,1 i kroppen. Det var akkurat så jeg klarte å komme meg igjennom fredagen på jobb. Da jeg kom hjem var det helt slutt. Kvelden endte med 39,3 og en helt hjelpesløs kropp som trengte hjelp til å gå på do og legge seg.

Lørdagen, idag, startet med 38,1. Utpå eftan her var vi nede på 37,1. Hva den viser i kveld tør jeg ikke tenke på, hue verker, hvert ledd i kroppen skriker og huden, ja det kjennes ut som om jeg ikke har hud, sår på kroppen ja.

Men jeg har nå fått i meg mat og drikke, takket være frua som passer på. Ho har noen dårlige minner med meg og feber for mange år tilbake.

Dette var middagen i går. Det ble egg og bacon til frokost idag og pizza fra Pizza Bakern idag.

Ikke annet å gjøre enn å ta det med ro.

Det som gnager litt er at det er mc messe i helga, den missa jeg, kjett!!! Det er mc messe hvert 2. år. De siste årene har det blitt hvert 4. for min del, jeg var sjuk for 4 år sida også. Hmmm irriterer litt.

Men vi tar en gjensyn med filmene Jon Skolmen har gjort stor suksess med og minnes en fin kar på film og TV.