Dagen derpå kan være tung den.

Det er fælt å kalle denne dagen for dagen derpå, 1.Juledag er jo dagen etter den store dagen.

Men dagen etter kan være tung den. Kroppen har ennå ikke sluppet taket i maten den fikk i går, tung mat vi ikke eller er vant til, så står vi opp til 1.Juledag og spiser ikke mindre enn vi gjorde juledagen. Er det rart dagen etter dagen er tung?

Først lefse, det er jo greit, den er ikke så tung å fordøye, men så kommer 1.juledags lunsj, den jeg sa vi skulle på, på andre sida veien. Ja hos mamma og pappa var det duket til lunsj. Det var et fat til jeg glemte å ta bilde av, ribb-pølse-medisterkake fatet.

 

Men dagen startet ikke her. 

Nei den startet med en helvetes oppvask, eller ikke, neida så ille var det ikke. Og da frua mente jeg bare skulle vaske tallerken og kjeler gikk det jo ennå fortere. -Jeg tar glassene sjøl jeg, om det knuser noe så får jeg bare meg sjøl å skylde på, sa frua. Jo jeg skal ikke motsi det, glassene er skjøre og har en helt spesiell plass hos frua.

 

    

Så ble det middag igjen, Rambo la seg i håndvasken på badet mens vi satte oss i sofaen for å se denne filmen.

Dagen  har vært bra, veldig bra. Vi avslutter med en ny film på Netflix.

Lag en fortsatt fin kveld. I morra skal vi gjøre noe komplett, det ser vi i morra.

 

Krasje fullstendig.

Ikke glatt, men krasje kan man gjøre lell. 

Nå er det bare timer igjen til Jula 2018 er et faktum. Det som skal være klart er vel klart, jeg setter min lit til frua som ordnet alt som ordnes skal, skapene er ihvertfall fulle.

Med bare timer igjen til Juleferie driver kroppen og går inn i en dvale lignende modus. Men vi er ikke ferdige før vi er ferdige og holder fokuset 100% til klokka er slagen i morra efta.

Men krasje, ja det gjorde jeg på sofaen idag, inn døra og rett på sofaen, rett ut.

Kvelden ruller rolig avsted med Apollo 13 på skjermen.