“Hver gang vi møtes” har rullet 16 år over tv skjermen nå og i år var det en veldig god sesong. Det er ikke alle sesongene som har fenget like mye, det kommer seg nok litt på hvilke artister som er med. Det er ikke alle man har hørt på og har et forhold til.
Men i år var det en sammensetning som falt i god smak. Thorbjørnrud Hotell var stedet de spilte inn denne sesong.
Det er jo ikke så langt unna her vi sitter nå så vi tok oss en liten tur rundt hotellet for å se på området. Det er dekket i hvitt nå, men jeg kan tenke meg hvor fint det er her når sommeren kommer.
Jeg venter til sommeren så får vi gjøre oss en ny tur hit, når alt blomstrer og fargene er tilbake 🌻🌷🌹
Det er jammen det jeg lurer når jeg ser over til min venstre her ved bordet.
Jeg sitter og drar meg inn i DaVinci verden med farger og animerte ruter på et reise kart og kjenner at dette får jeg ikke til. Jo litt Color Editing, sånn i det mest enkle, det får jeg til. Men nå har jeg begynt å se litt på animerte bevegelser på kart. Du veit sånn som du ser på tv og film, hvor reiseruta beveger seg over kartet, og bildet beveger seg sammen med streken som går fra punkt til punkt. Der ja, der er det noe jeg ikke forstår 😐 Jeg har sett et utvalg av videoer på YouTube for å se hvordan dem gjør det uten å helt lykkes. Jo jeg har fått til at streken følger reiseruta så litt er jeg på vei, men der stopper det.
Så ser jeg over til min venstre, der kjæresten min sitter med noe som heter Diamond painting. Der sitter ho setter på noe som ligner på piksler på en skjerm, eller et lerret. Helt stille og rolig i sin egen verden uten noe form for stress. Mens jeg sitter å vrir hue av meg for å lære noe jeg ikke ennå har skjønt hvordan fungerer.
Skulle jeg gått over til Diamond painting?
Nei jeg trur jeg holder på DaVinci programmet litt til før jeg gir opp, har det ikke helt for meg å gi opp. Og sjøl om det til tider kan være frustrerende klarer jeg ikke legge det fra meg 😉
Så kom jeg til å tenke på at jeg har gratis versjonen av DaVinci, har den versjonen alle de funksjonene jeg ser bruker på YouTube? Det burde jeg kanskje undersøke før jeg river meg for mye i håret 🫣
Er vi ferdige med vinteren? Det kan nesten se sånn it nå om dagen. Det glimter til med sol og mange varmegrader på mine trakter. Jeg tenker at det helt greit. Lys og varme gjør noe med oss og alt som er rundt oss.
Jeg håper bare det holder litt kaldt i fjellet ei stund til, ihvertfall til etter Påske så vi klarer å gå på ski inn til hytta.
Her om dagen måtte jeg bare ta med meg radioen, kjeks og kaffekoppen ut på verandaen. Jeg regnet ikke med at det skulle være så varmt så jeg hadde på meg ei god jakke, men den måtte jeg kaste vekk. Det var vel den første følelsen av at nå er det endringer på vei.
Og skulle jeg få komme med et ønske så er det at vi får en lang god og varm sommer. Ny tur til Nord-Norge med bil og telt er under planlegging og da ønsker man seg jo godt vær 😉
Så kom jeg til å se ned på gårdsplassen og veien, den er jo bar…nå skal jeg jo ha rulle en tur på to hjul 😐
hysj vær stille hører du lyden av meg som heier på deg
Tenk så godt det er å ha noen som står å heier på deg. Vi kan alle trenger en liten klapp på skuldra, et lite visk i øret, eller kanskje rett og slett et spark i baken. Noen ganger kan dørstokkmila virke litt lang, litt uoverkommelig å komme seg over.
Noen trenger kanskje et visk i øret, noen trenger kanskje noen oppmuntrende ord og noen trenger kanskje et skikkelig spark i baken for å komme seg over. Men vit at uansett så er det for å heie på deg.
Så når jeg starter dagen med denne koppen så tenker jeg at noen heier på meg og da vil jeg heie på deg.
I går gjorde jeg en flytur over et vann jeg som guttunge har tilbragt mye tid ved, og ikke mist i. I Lierfløyta har jeg mang en gang som guttunge sett ut som en skrukken rosin etter timevis i vannet. Det var her vi badet hele sommeren. Det var liksom vårt eget lille paradis som svært få visste om. Helt til det ble gravd ut og laget en stor strand, da var vår lille idyll borte. Nå er stranda og demningen viden kjent for alle og en hver.
Men minnene fra da vi bare var småttinger har vi. Og like i vannkanten bodde bestemor og bestefar. Etter bading var vi veldig ofte innom og hilste på. I dag lå snøen og isen over vannet og hele Liermoen, vinterkåpa har ikke slipt taket riktig ennå. Men jeg trur (er optimist nå) at våren kanskje har gitt oss sine første hint om at den er på vei.
Været er spådd bra så det er ikke umulig at det blir en tur opp i lufta igjen i dag også. Men dagens flytur kan du se her på denne linken DJI neo Lierfløyta.
Jeg var ikke så optimist at jeg trudde det skulle være vår om det enn var den første vårdagen i år. Det kan komme mang et snøfall føre vi kan hoppe i kortbuksa og svimse ut i bare slippers. Men at det skulle ligge 5cm med nysnø på bilen sto det vel i sterk kontrast til det jeg hadde trudd denne morran.
Jeg er redd vi har litt mer vinterlige forhold å stå i ennå. Men tenk så mye jeg gleder meg til å kunne stå opp om morran og bare vrenge opp veranda dørene om morran og høre fuglekvitter til varm sommer luft. Det er jo bare å glede seg til den tida. Det krysses alt av fingre og tær for at det skal bli en slik sommer, da man slipper å tenne opp i ovnen før man skal ut og klippe plen 😂
I morra ser det ut til at det skal bli godt med sol. Det ligger til rette for at det kan bli en tur ut for å fly litt igjen i morra, om ikke vinden reiser av gårde med den lille neo’n min. Det er spådd 8ms i kasta 🫣
Den er ikke stor og har langt fra det beste kameraet.
Detta har blitt veldig moro. Det å fly drone ble en ny hobby nesten på linje med å kjøre motorsykkel, men bare nesten 😉 Og den er ikke så stor og har sine begrensninger med sine 135 gram den neo fra Dji. Men den er så absolutt brukanes og veldig god som en første drone 👍
Alt blir veldig annerledes når man ser det fra lufta.
Det er ikke så mye som skal til før alt ser litt annerledes ut, 120 meter opp i lufta så ser man verden med litt andre øyne. Verden blir veldig stor sett ovenfra. Det er begrenset til 120 meter jeg kan fly, men 120 meter opp og se seg rundt, det skaper et helt annet perspektiv på hvor man bor og hva man har rundt seg.
Helt nederst kan du se en liten flyving over her jeg bor.
Color grading.
Bildene som kommer ut av neo er ikke akkurat syl skarpe og fargerike. De blir litt blasse rett fra drona. Så det er ikke dumt å ta seg tid til å justere litt på fargene. Så jeg sitter med DaVinci Resolve og justerer litt. Det er en hel kunst å lære seg å bruke det programmet, men enkle justeringer lærer man seg fort.
Det er kanskje ikke så lett å se fra dette skjermbilde, men her er en snutt som ikke er justert.
–
Dette bilde har fått lit hjelp. Her er det justert litt på fargene og kontraster. Det er et hav av muligheter i dette programmet, jeg har nok ikke utnyttet en promille av det som er mulig. Men det hjelper på om man bare vrir litt på kontraster og farger.
Kveldskos og mat er viktig og da er det moro å prøve noe nytt.
Ja det er jammen lenge sida det skjedde noe her inne igjen nå. Det er litt rart at det ikke blir mer oppdatert her for når fingrene “løper” over tastaturet så kjennes det nesten ut som et savn i fingertuppene her jeg sitter og skriver. Hvorfor ikke gjøre mer av det man liker, skrive.
Dette var godt, veldig godt 😉 Kjæresten er veldig kreativ i matveien. Det kommer rett som det er inn meldinger på Messenger med linker til nye matretter eller bakverker som ho lurer på om vi kan prøve. Denne gangen kom det inn en link til Fastelavnwraps.
Det ble en liten tur på butikken og rett hjem på kjøkkenet. Oppskrifta og prosessen var ikke så avansert, men resultatet ble veldig veldig godt 🤩
– – – –
Ikke bare var det godt, men det utgjorde nesten for et helt måltid denne kveldskosen. Det er ikke plass til kveldsmat om du klemmer i deg et par stykker av denne fastelavnwrapsen. Du bør absolutt prøve den. Du finner oppskriften her på Meny 😉
Så var vi godt inne i ei ny uke og ei nydelig helg er over.
Helga startet med brask og bram da jeg kom til kjæresten. Der sto det klart middag og ikke mindre enn tre forskjellige desserter 😍 Middagen var kylling med gratinerte grønnsaker og poteter. Det var veldig veldig godt, så godt at jeg glemte det at det var tre forskjellige desserter som også skulle smakes på. Det skal sies at jeg var mer enn mett etter det måltidet.
– –
Tone og jeg var ikke aleine på middagen. Begge jentene hennes var også med, så utrolig koselig at de også ville komme og spise med oss 🥰
–
Og det ble ikke kjedelig rundt bordet. Det ble en aldri så liten kake krig rundt bordet 😂 Det var på et tidspunkt der like mye kake i håret som i magen, jeg klarte meg bra, mulig jeg ropte noe på svensk og fikk gå klar, svenskene er jo nøytrale og jeg bor jo så nærme grensa at jeg følte at jeg kunne påberope meg nøytralitet 🤣
–
På vei til Chateau Neuf og Moulin Rouge, men først mat.
Etter at vi var godt innlogget på hotellet gikk turen til Den Glade Gris. Litt mat måtte vi ha før vi gikk til showet som skulle vare ca tre timer. Kjempe trivelig sted med god mat, faktisk et sted du går mett i fra 😉
––
Så var det show Moulin Rouge.
Jeg har nok hørt om historien før, men kan ikke erindre at jeg har sett noe av det. Litt spent var jeg nå på hva dette kunne være. Musical har vel ikke vært noe av det jeg har sett så mye av, knapt konserter. Men ja, jeg kan absolutt anbefale at man tar seg en tur og ser showet 🤩
Vi storkoste oss gjennom hele forestillingen.
–
Så da det var tid for å reise hjem igjen til Eidskog var jeg veldig fornøyd med helga. Tusen takk til alle som var med på de forskjellige opplevelsene gjennom denne helga.
Det var en veldig fornøyd kar som kjørte mot soloppgangen da han skulle hjem i dag 🥰
