Et inkluderende arbeidsliv. Se min historie fra AAP til fast jobb.

Inkluderingsdugnaden.

Den 10.april fikk jeg lov til å delta på Inkluderingsdugnad semester på Sentrum Videregående skole på Kongsvinger. Det var veldig moro å få være med, det ga en ny giv og ny energi, en aldri så liten boost i hverdagen.

Det er mange som står utenfor arbeidslivet. Mange står utenfor ufrivilig. Og noen trenger kanskje en litt tilrettelagt hverdag så fungerer det.

Det å stå utenfor arbeidslivet kan være, og er hardt for mange. Man mister den sosiale kontakten med andre, med kolleger, som man trenger utenom den kontakten man har med familie.

Man identifiserer seg gjennom yrket man har, det blir ditt ståsted i samfunnet, og den sosiale arenan du har tilknytning til.

Jeg fikk være med på en reise gjennom sjukemelding, AAP og omskolering takket være et samarbeid mellom to aktører i vårt lokalsamfunn. Da jeg følte at jeg ble “borte” i NAV systemet, mistet min tilknytning til arbeidsplass, til kolleger, mistet jeg min identitet og ståsted i samfunnet, dukket det opp en samarbeidspartner til NAV som klarte å gi meg en ny retning og omskolering. Denne samarbeidspartneren het Eskoleia AS. Her fikk jeg en veileder å forholde meg til, som fulgte opp og så meg som en person, ikke en “bruker” i lang rekke med andre “brukere”.

I filmen snakker jeg litt om dette. (alle godkjenninger for publisering er på plass, av barn og video).

På seminaret fikk jeg også mulighet til å høre og hilse på Petter Nyquist, også kjent som Petter Uteligger. Han delta sine erfaringer med det å leve på gata i 52 dager. En sterk og gripende historie flere av oss kunne hatt nytte av å høre.

Lørdagen her har gått med til god lunsj, kjøp av tillhenger og rydding av kvist, med ny tilhenger. Det kan vi se på i morra. Nå ønsker jeg alle en god lørdag kveld.

 

Du veit dagen blir bra…

Når det ser slik ut gjennom soveromsvinduet. 

Første post på agendaen er utført, få arbeidsklær inn i vaskemaskin. Et tegn på fine dager er når du går i ett med fargen på bakken på klærne dine.

Lag en fin formiddag.

Bestemor middagen.

Enkelt, men det var det beste jeg kunne få.

Det var noe så enkelt som røkte kjøttpølser, delt på midten og stekt i panna med kokte poteter til, brent smør med ketchup og sennep. Det er bestemor middagen.

Og den lever ennå. Hver gang frua sier vi skal ha dette utbryter jeg et lite -ååå skal vi ha bestemor middag.

Og jammen er det ikke igjen litt til i dag også. Jeg har seinvakt og tid til å varme det til frokost, tenk det da, bestemor middag til frokost.

Lag en fin dag, det er ikke lenge før det kommer et par fridager…ja og Påske for mange.

 

Espegard til stor glede for utetid.

Må innrømme at frua hadde rett.

Ett år eller to ønska frua seg bålpanne. Jeg har dratt litt på det og spurt om den vil bli brukt. Etter søndagens første test ga det mersmak. Ja jeg trur faktisk denne vil bli brukt, og jeg må innrømme at frua fikk rett. Ei bålpanne måtte vi ha.

Da er mc sesongen i gang.

Vi har ihvertfall fått gjort jomfruturen idag.

7.april skulle bli dagen i året 2019 da vi gjorde årets første tur. Og turen går selvfølgelig til Kongsvinger festning og de faste bildene ved sesongens start.

En lang tur er ikke målet for årets første tur. Målet er å få sykkelen under huden og bringe mc minnet i kroppen tilbake.

Vi satte oss på og dro avsted, det kjentes ut som om vi hadde vært på tur i går, farlig! Sjøl om du kjenner at mc minnet sitter tilbake i kroppen etter noen kilometer må du holde tilbake og kjøre med god sikkerhetsmargin. Det gjorde vi og fikk en veldig hyggelig og god start på sesongen.

Dessverre har det i nyhetene kommet melding mc ulykke idag med dødelig utfall. Dette er veldig trist.

Jeg ønsker alle en fin sesong uten skader, uhell og ulykker.

Oppmuntring eller nyttig?

Frokost.

Noen ganger kan frokosten være mer enn hyggelig ting å gi seg sjøl, enn en viktig ting å gi kroppen. 

 

Idag kjører vi på mini Oreo og kaffe.

Her skulle jeg jukset.

Det hadde blitt ferdig produkter.

Men jeg skulle ikke sagt noe før konkurransen var over 😂 Vi sitter og ser på 4stjerners middag. 

 

Hadde jeg blitt avslørt skulle jeg sagt som Norges første TV kokke dame “så har vi juksa litt” 😉

 

Nå brenner det!

Det kjennes ut som feber.

Nå er veien opp fra gårdsplassen tørr, nesten, men den lokale veien som knytter oss sammen med resten av hele landets veinett er tørr og her sitter jeg innesperret av en liten snøhaug!

Vel, i dag fikk Shrek det som sikkert var hans siste, og kanskje viktigste snøbrøyting. Den siste snøen som stenger for døra inn til Goldwingen Bumblebee.

For å komme ut med Goldwingen må disse haugene lenger bakover, det tok vi hånd om idag. Jeg trenger en 5 meter for å klare å rygge ut og svinge meg rundt.

 

Feber?

Ja det brenner, som gloheit feber brenner det etter å få kjørt de første kilometerne på MC.

Her med et bilde fra Romsdalssetra i fjor sommer. En fantastisk flott tur.

Mens den siste snøen smelter drømmer vi om sommeren 2018.

 

Tøff helg, men nå lysner det.

Klokka snudde og så gjorde formen.

Det ser lysere ut, både for lysere kvelder og komme seg tilbake på jobb i morra.

Dagen begynte labert, det ble fra seng til sofa og Kampen om tungtvannet på TV.

Men dagen har gjort godt, i morra ringer alarmen 0630. Det skal bli godt å få en normal dag igjen.

Jobb på dag, fri på ettermiddagen. Og da er det ikke umulig at Shrek skal fram og dra litt kvist.

Pappa  har felt noen store graner og bjørker rundt tomta. Det er bare ryddinga igjen, den fikser vi.

Litt jobb har jeg klart på ettermiddagen. En liten power point presentasjon er klar til seminar 10.april. Det skal bli spennende å delta på det og samtidig få møte Petter Uteligger som også deltar. Et gammelt bilde fra 2003 dukket også opp. Biker Brothers på hver sin GSX750R. Godt vi kom gjennom den tida, nå har vi tatt litt mer til fornuft og kjører Harley Davidson og Honda Goldwing.

 

Lag en fin mandag kveld. Håper det blir uten feber.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top