Ingenting ringer inn kvelden så godt som en god film.
En klassiker fra 1990. En storslagen film vi lo til så tåra trille da en liten gutt, glemt på loftet, måtte forsvare sitt hjem da uønskede ville ta seg inn.
Et glohett dørhåndtak, is på trappa, en flammekaster, et strykejern osv. Ja vi husker alle Hjemme Alene filmene. Hvor mange kom det, tre? Men i denne rekken filmer er det bare en som gjelder, den første er og blir den eneste Hjemme Alene filmen som jeg forbinder med serien av Hjemme Alene filmer.
I dag kom Juleferien og knakket på døra.
Det nesten så jeg ikke tror det, men nå er altså Juleferien et faktum, og vi åpner det hele med ei helg føre Julekvelden drar i gang. Vi har glede oss til at Jula skulle komme nå. Ikke bare er det Julefri som kommer godt med. Nei da. For den som venter litt på sommerhalvåret så er Jula også et vendepunkt i året. Når vi går tilbake på jobb har også januar og nedtelling til sommerhalvåret begynt. Det kan kanskje virke litt plagsomt å mase om sommerhalvåret rett føre Juleaften, men det er nå en gang slik at vi som liker å ferdes på to-hjulinger har en lengsel verkende i kroppen fra de parkerer til de er ute og ruller på veien igjen.
Tar du en titt på denne Linken finner du denne sesongavslutningen 2018. Her ligger det også linker til hver tur vi har hatt i sommer.
Tar Jula først.
Tross lengsel etter sommer skal vi nå kose oss i Jula. Noen dager med kjærkommen fri, sene kvelder (særlig) og lange late morgener (trur jeg når jeg ser det) skal bli godt i dagene som kommer.
Fra postkassa ser jeg ned mot huset, lysene viser veien hjem til Jul og jeg har bare 100 meter igjen.
Da lar vi roen falle over hjemmet med noen toner fra Julelista på Spotify. Bakken er hvit og lufta har -4’C.
I morra står vi opp uten alarm, og ingenting sier vel “jeg har tenkt på deg” så godt som når du har pulver i kaffekoppen til din kjære når du står opp.
Det er fredag, lag en fin en.