Du må være der, du må kjenne på det, du må omfavne det.
Jeg begynner med et bildet her fra turen i helga. Det var siste treningstur før prøvene begynner, fuglehund prøvene så klart.
Jeg begynner med å prøve å beskrive omgivelsene vi er i når vi er ute og trener hunda. Når du ser dette bilde så finnes det ikke ord som kan rettferdiggjøre disse omgivelsene. Ord som fantastisk, magisk, vakkert og enestående blir rett og slett fattige og rettferdiggjør overhode ikke omgivelsene. Det er bare en ting å gjøre for å kjenne hva dette kan gi en sjel, for tobeinte, og jeg tør garantere at de firebeinte også er helt enige.
Men det er sikkert ikke for alle. Her er det ikke snakk om å orke, her er det bare snakk om i gidde å ta seg ut. Tempoet er rolig, vi vandrer stille og rolig og lar hundene gjøre jobben. Og skal hundene få gjort jobben sin så må vi gå stille og rolig, de skal søke brede store slag ut til høyre og venstre mens vi vandrer over fjellet, skal de gjøre gode slag må vi vandre i rolig tempo.
Du må ut skal du forstå hva jeg formidler, du må ut i omgivelsene, du må få på deg et par gode sko (Crispi Kongsvoll) og gå ut i fjellet. Har du evnen til å se deg rundt, ta inn den friske lufta, kjenne på roen, innstilling til å gå i ulent terreng, kjenne det strammer litt i legger og lår når du går. Klarer du å nyte det, klarer du å kjenne hvordan kroppen tar i mot energien fra utømmelige resurser fra naturen, ja da er du på rett plass. Klarer du å hente energi fra alle værets elementer så er du på rett plass.
Denne turen var værgudene med oss. Mild vind, overskyet og perfekt temperatur. Men i vinter hadde vi en tur i Bittermarka med -9’C og 16ms med vind, noe som tilsvarte -21’C. Sjøl der klarte jeg å være i elementene og hente noe positivt. Det handler om å ha rett bekledning så man ikke fryser. Ja det var en frisk tur, men den ga allikevel noe positivt.
Se på disse omgivelsene.
–
Siste treningstur før prøvene begynner.
Det var siste treningstur dette før prøvene begynner. Den første prøven er Bittermarka prøven. Det får vi vel nesten si er en prøve som går i vår egen “hage”. I Bittermarka har vi gått mang en tur, jaktet og tatt premie tidligere. Det er ingen selvfølge at man tar en premie, det er mange som stiller til start og man skal finne fugl, om det er noe i terrenget, det er mange naturelementer man ikke styrer over.
Her er vi på vei ut i trenings terrenget i Bårnfjell. Gjengen på denne turen var Irsksettere Milla, Tiril og Felix. Vi som fulgte med var Tommy og Charlotte som eier Felix. Og resten av følget trenger vel ingen introduksjon, dem har du lest om og sett før 😉
Vi hadde noen hundre meter å gå til der vi kunne slippe hundene.
Felix, Charlotte og Tommy.
Tiril, Milla og brorsan.
Tiril begynner å bli gammel nå og vi ser at ho har slått av på tempoet når ho går i fjellet. Men ho blir godt ivaretatt av brorsan som regulerer slipp tida hennes og ivaretar henne så ho ikke går for hardt. Men Tiril trives og du ser at ho har det bra når ho får være med på fjellet og gjøre det ho kan aller best, søke etter fugl. Du kan hente mye positivt og bra fra ei gammel dame som Tiril. Gi aldri opp, hold deg i form, slå litt av på tempoet, men slutt aldri å gå ut. Det er en holdning vi som folk også kan ha med oss 😊 Milla, ja ho er i sin beste form. Å se Milla komme gjennom terrenget er som å se en vind flyte over fjellet 👌
Halvgått og matpause.
Med ukjent terreng er det ikke alltid like lett å finne frem til punkter og steder. Vi gikk ikke mer enn 1,5 km feil når vi skulle finne gapahuken. Men med gps og kart orienterte vi frem og fant til slutt gapahuken. Da var det bare å finne frem skiva med gulost og en sjokolade fra sekken.
–
–
Felix, Tiril og Milla.
–
Felix
Felix gjorde en fin treningstur idag. En skikkelig stor gutt han Felix. Her er det masse krefter, denne gutten er sterk 💪 Det skal bli spennende å følge med på han når han skal ut på jakt prøver.
Han er også veldig fotogen. Før vi satte oss la han seg ned i lyngen så jeg fikk tatt dette flotte bildet.
–
Engerdalsdagene.
På veien tilbake til Trysil stoppet vi innom Engerdalsdagene. Her måtte det prøves med en hjorteburger med stekt løk og rørt tyttebær. Det var knakende godt.
–
Tilbake på Gnolla/Trysil.
Vel fremme på hytta igjen var det på tide å få seg en dusj og en støvelpils. Med fra Engerdal ble det med pølser. Så hva var vel ikke mer naturlig enn å finne frem kniven og prøvesmake varene til en øl og akevitt.
Litt seinere disket Connie opp med Sodd til kveldsmat.
–
Kvelds besøk til Geir og Laila.
Litt bortafor bor Geir og Laila på hytta si. Vi gjorde en tur til dem utpå kvelden. Det var første gangen vi besøkte dem på hytta. Det ble en kjempekoselig kveld. Som seg hør og bør så kommer det frem en akevitt og øl når man besøker eller får besøk av hverandre her oppe. Det får ikke blitt bedre enn det miljøet og samholdet som er her oppe. Det er rett og slett tvers igjennom trivelig 👍
Hadde det øvrige samfunnet vært som her oppe så hadde ikke verden hatt plass til konflikter.
Jeg begynte nå å bli litt sliten utpå kvelden etter en tur på fjellet og masse god frisk luft. Og borte i sofa kroken så jeg at jeg ikke var aleine.
Vi takker for en trivelig kveld i hyggelig selskap. Men du Geir…det blir ikke noen el-bil på meg 😂
–
Biler går på diesel.
Denne digre vogna her, ja den går på diesel. Og den vil ha litt å drikke.
Joda den vil ha litt å drikke. Men det kommer helt an på hva du tenker er mye, og da sett i forhold til hva det er. Denne vogna veier 2,2 tonn. Den har en V6 diesel på 3L og 224hk (320cdi). Det sier seg jo at å sammenligne denne med en småbil, eller Peugeot’n jeg hadde før denne blir feil.
Men denne turen gjør denne digre vogna på 0,73l/mil. Det må vel sies å være helt innafor. Det er en helt fantastisk bil å være på tur med. Med 4matic skulle det også være en bil å kjøre godt på vinterføre med. Det blir spennende å få første vinteren på fjellet med denne.
Vi må takke for ei kjempefin helg på fjellet til vi ses igjen.
Hermine sovner i hånda på’n far 😊
«… hva dette kan gi en sjel…». Det er så sjelden å se det ordet brukt. Det var vakkert, og rommet uendelig mye.
😊