Når huset har fått sitt er det bare ting igjen som må vaskes før Jula kan komme.
Hvem er det som tar Julevasken, lager Julematen og ordner opp med julegaver og pakker inn? Jo det er vel ho mor i huset som tar den største børa i de mange hjem.
Og da Nissemor er ferdig med alle sine gjøremål, hva står igjen da? Jo Nissemor sjøl.
Og du veit, han Nissefar vil jo ikke ha en skitten Nissemor i huset når Jula ringer inn. Da må Nissefar brette opp armene og ta Nissemor en skikkelig runde i balja…med svamp og såpe altså 😉
Han Rampenissen har vært stille ei stund nå. Han var jo så omsorgsfull her om dagen. Det kunne jeg trengt i dag også, da bilen ble sittende fast i ei grøft.
En helt vanlig dag, en helt vanlig rutine er å stoppe i postkassaå hente posten før jeg svinger hjem. Men idag ble det ikke bare å stoppe og hente posten. Begge framhjulene datt nedi ei dike midt i veien, overløpsvannet smelter isen så det blir ei kløft her. Der satt Priusen bom fast. Men tilgangen på traktor er kort så nå står bilen i garasjen nyvasket og klar for en ny dag.
Slik kan det bli seende ut når du glemmer at vinduet står oppe og framhjulene spinner i gørra.
Snufsete slapp og forkjøla med 170km på veien idag. Litt slapp i kroppen da vi kom hjem, men det går jo helt fint når Rampenissen venter hjemme med myslys og kaffe. Fjernkontrollen hadde fått nye batterier og YouTube var ladet med nye videoer.
Vi har ihvertfall blitt enige om å dele ei skål med sjokoladepudding og vaniljesaus. Jeg klarer jo ikke heeele den skåla aleine, klart jeg må dele med Rampenissen.
Jeg skjønner at du vil kjøre motorsykkel, men du kan ikke bare slenge deg bakpå med Nissefar og holde deg fast rundt hue på’n. Han ser jo ikke hvor han skal kjøre!
Om du aldri har sittet på en motorsykkel og kjent den frie følelsen en varm sommerdag veit du ikke hva jeg prater om.
Da forstår du nok ikke hvordan det er å være en motorsyklist i vinterhalvåret. Det er direkte trist. Vi har fire årstider på denne plassen på kloden, så altfor langt nord etter min smak.
Vi har høst, den kan være fin, men er gjerne regnfull og vindfull. Så kommer vinteren, den har jeg ikke så mye å si om. Så kommer våren som en lunefull luremus. Våren kan være fin, den kan komme tidlig og være varm og god for så å slenge ned et snølag når du har begynt å få trua på at nå er den kalde lange tida over.
Sommeren ja, ja det er årstida vi venter på. Årstida da sola skal skinne, regnet kun faller på natt og veiene har tørket før du skal ut på tohjulingen…..ehhh….ja jeg drømte meg litt bort nå. For det er nå ikke slik at heller sommeren kommer med noen garanti for at det blir sol og varmt. Trekker du ifra de dagene som regner, blåser bort og er kalde så er det neimen ikke mange dagene igjen av de gode varme sommerdagene.
2018 var året, det var året med et klima jeg ønsker meg hver eneste sommer. Hvor kan man dra for å få en slik værgaranti? Jeg tror jeg får Google det litt.
Bumblebee står godt og varmt mens vinteren raser fra seg ute. Vedlikeholdslader er tilkoblet så vi er klare til vinter starten jeg bruker å ha i januar.
Det skal ikke stå på maten gjennom vinterhalvåret. Ribba er i helga prøvekjørt og funnet godkjent. Potetene står nå til koking så vi tar en ribbe middag nr2 i efta.