Drømmen hang litt høyt, da var det bare å prøve å finne et alternativ.
Og et alternativ fant vi.
Det begynte egentlig med at vi ville ha muligheten til å kunne låse inn tingene våre i hengeren. Med kun en presenning over var det ikke alltid like moro å gå ifra hengeren når vi hadde klær, sovepose og andre personlige ting oppi der. Så jakten på et mulig lokk var det som startet “prosjekt tilhenger”.
Vi var innom plexiglass, plastglass og finerplater før vi endte opp med å prøve gulvplater. Disse platene er godkjent brukt til gulv, også med fuktsperre (tåler fukt ihvertfall, godkjent til våtrom). Det var jeg var mest redd for var vekta. Det er litt begrenset tilhengervekt på en motorsykkel. Goldwingen har i vognkort at den kan dra 202kg. Plata/lokket viste seg å ikke bli så tung som fryktet så her er det mer enn nok lastekapasitet til medbrakt utstyr. Det positive med et lokk som veier noen kilo er at tilhengeren ble liggende mer stabilt på vegen også med lite eller ingen last. Så alt i alt ble dette positivt.
Helt i starten. Her var jeg redd for vekta. Men som du ser så er plata veldig stor i forhold til det jeg skulle bruke. Når jeg hadde fått kappet av overskuddet ble det ikke så tungt tross alt.
Da lokket var ferdig skjært og hengslene montert, noe som ble en tålmodighetsprøve, var det klart for maling. Her ble det brukt dekkbeis. Vi ville prøve å få til noe som lignet gulfargen på Goldwingen, det får man jo ikke til, men det ble greit allikevel.
Da når lokket begynte å komme seg og var levert til dattera som skulle male motivet, da var det bare å gå i gang med tilhengeren. Den var i en metallisk gråskala, slik kunne den ikke være. Så her var det å gå på med stålull, såpe og høytrykkvask før to lag med Hammerlakk skulle påføres.
Lokket og tilhenger i Adams drakt, her var det bare å komme i gang med maling. Dattera fikk lokket opp på sitt rom, vi trille ut i garasjen med tilhengeren.
To strøk med Hammerlakk i en mørk garasje, ja det er kanskje ikke den beste lakkboksen man kan drive i. Med hodelykter på var det ikke lett å se hvordan resultat ble føre vi dro tilhengeren ut i dagslys igjen.
Det ble jo da selvfølgelig med noe tilhørende sig her og der, men svart ble den.
Så var motivet på vei til å bli en realitet.
Fra noen streker til ferdig maleri. Jeg må si jeg er veldig imponert over hva Silje klarer å få til. Detta ble over all forventning.
Case Closed 😉
