Når du møter to mc fører med Enduro sykler og “cross” dekk og de smiler når de ser hva vi kommer med. Da blir man sånn med en gang litt usikker.
Da var det tid for turen til Myklegard på Løten, gjennom deler av TET løypa som begynner litt utenfor Kongsvinger. Vi hadde godt mot og trua på oss sjøl. Ingen av oss er noe upreget gode til å kjøre på grusveier, eller har erfaring, men det skulle jo vise seg at vi klarte det fint uten å legge syklene i bakken.
Men da vi kom til Svullrya ble motet tatt litt fra oss. Der møtte vi to som kom motsatt vei, den veien vi skulle kjøre. Da dem fortalte om veien og så på dekkene vi hadde på syklene våre, spesielt mine dekk, så smilte dem litt lurt. -Gate dekk, jo da det går sikkert bra, sa dem før dem tok fatt resten av sin tur.
Jeg må vel innrømme at jeg ble litt usikker på om detta skulle gå bra.
Men vi hadde nå planer om å ta oss til Myklegard så det var bare å hoppe på og kjøre i vei.
Så bar det innover på grusen.
Det var virkelig moro å begynne på veiene innover skogen. Stort sett så går jo KTM’n for det meste på asfalt, noen grusveier blir det der jeg kjenner til dem. De veiene har som regel fast grus og byr ikke på mye action. Men dissa grusveiene skulle få meg til å huske litt fra tida på mopeden. Da jeg kjørte moped, en offroad, så var vi ute i skogen og kjørte, stier og skogsveier. Det var sikkert ikke lov, men litt rebeller dristet vi oss til å være. Da hendte det seg at vi kom borti noen smale stier og sanddyner.
Jeg fikk litt fornemmelse av å være 16 år igjen og sitte på min Suzuki TS50X. Vi raste godt innover stiene den gangen med med 2,5hk eller hvor mye det var. Litt mer i min som var trimmet 😂 Men nå satt jeg på en KTM 1290 med 160hk 😎 Ikke det at jeg trenger 160hk for å gjøre denne turen 🙈 Jeg hadde et lite pådrag på grusen, men jeg veit ikke om jeg skal si hvor fort det gikk, mer enn fort nok på grus 🫣
–
Første stopp gapahuken på Rotneblikk.
Norges mest fotograferte gapahuk sier Ole-Henrik Hansen. Han er medlem og en veldig aktiv offroad kjører i Grustur i Øst på Facebook. Mange ganger har jeg tenkt på å gjøre en tur til Rotneblikk, men nå var vi altså endelig der.
–
Videre til campen.
Så kjørte vi videre til Kynnadammen der vi skulle campe. Veiene var en blanding av grusvei og traktor vei. Det var et par ganger jeg var nær ved å gå i bakken. Det var spesielt en gang jeg var 100% sikker på at nå går jeg i bakken, jeg kjente i hele kroppen at jeg gjorde meg klar til å ta imot bakken med et brak. Framhjulet ville ikke ta tak i underlaget og fulgte kanten på hjulsporet langt bortover, jeg tenkte “nå smeller det”. Men akkurat i siste øyeblikk fikk det tak og jeg fikk retta opp sykkelen. Så de gatedekka der, de er ikke egnet til den turen. Men det gikk bra 😂 Svett i trøya ble jeg også 🫣
Resten av turen hadde noen steinete partier med litt oppover bakke, her var det bare å satse og gi gass. Noen ganger så er det best å gi på og ikke holde igjen, går det bra så går det bra.
Camp plassen som Tom hadde finni på kartet var jo en helt fantastisk flott plass.
Jeg satte teltet mitt med åpningen mot elva. Den utsikten kan ikke kjøpes for penger. Etter at hengekøya til Tom var på plass og teltet mitt var oppe så lagde vi mat og tok en pils til mørket falt på. En kjempe trivelig kveld.
Sov godt i teltet.
Da en ny dag sto klar våknet jeg veldig trøtt i teltet. Det var nok et tegn på at jeg hadde sovet veldig godt i teltet. Denne natta hadde jeg ikke vært kald slik jeg hadde vært på de andre turene. Det var ikke kaldt denne natta så jeg våknet god og varm inne i posen min.
Da jeg lå der og prøve få opp øya hørte jeg det var en som dreiv å romsterte utenfor. Tom var allerede oppe og hadde pakket ned hengekøya og var klar for frokost.
Dag nr to og avslutning på Myklegard.
Da frokosten og kaffen var inntatt kjørte vi resten av turen på TET løypa til Myklegard. Herfra skulle Tom videre og jeg ned igjen til Kongsvinger, eller Skotterud da 😉 Her takket vi for turen og ønsket god tur videre og hjem.
Har blitt ordentlig fornøyd med at jeg kjøpte det teltet. Det er virkelig lett og fint å ha med seg på tur. Nå har teltet, soveposen og ligge underlaget stått på terrassen til tørking, det ble fuktig på natta så det var bløtt da jeg pakket det ned på campen. Nå er det klart til nye eventyr.
Takk for en kjempe fin og spennende tur 😉
