Litt skal en vel kose seg?
Mørke høstkvelder og døgnet har sterke likheter med sangen –når nettene blir lange og kulda setter inn- så er det lett å ty til litt munn-godt, nå har ikke kulda satt seg, men nettene blir lange når øya detter igjen og man kryper til køys 2130.
Det er vel ikke så farlig, om man tar seg en neva polly og en sjokolade på en torsdag.
Du sier hade bra og takk for i dag, skynder deg i garderoben for å rekke neste avtale. Du slenger på deg jakka, hiver sekken på ryggen og, ja spenner på deg skoene, prøver å spenne på deg skoene, men det går ikke, skoen passer ikke!
Sånn med det samme tenker du at du vil spenne hardere til, så du får foten inni skoen. Men det er noe som også sier at du bør stoppe, trå forsiktig, litt sånn som når du kjenner at du går på noe, noe du er redd skal ryke eller gjøre veldig vondt når du tramper på det.
Jeg stopper opp og løfter skoen. Inne i den ene skoen ligger en pose med Polly peanøtter og et ønske om en god helg. Slik er det å ha gode kolleger.
Når jeg kommer hjem står det Påskeegg i kjøleskapet fra frua, og sjokolade plater. Helga kom fort og brått på en torsdag, jeg kjenner at jeg ikke skulle tatt den siste sjokoladebiten. Men men, så trampa vi litt i klaveret idag da, men siden det ikke ble noen stor lille lørdag i går fikk vi ta det igjen i kveld som torsdagskos.
