Det første som slår meg – er det lettsykkel jeg skal prøve?
Vi ankommer Mc-Huset Nydal A/S og ser alle syklene som står ute og klare til prøvekjøring. Det er bare en sykkel jeg ser etter når jeg svinger inn på plassen, den nye Goldwingen. Det er faktisk ingen annen sykkel ute på plassen der jeg kunne tenke meg, jo det er en. Om jeg ikke skulle kjørt Goldwing så er BMW sin GS1200 offroad det eneste alternativet. Men nå er det Goldwingen jeg speider etter.
Redd det er stor pågang og ser etter noen som kan skrive meg på lista.
Det er mange som prøver sykler idag. Jeg ser ikke Goldwingen noe sted og går en tur inn i butikken. Der inne står det to nye Goldwinger, en brukt rød med manuell giring og en blå helt ny med automat. Det er mye folk som går ut og inn der hele tida, jeg blir gående litt rundt og titte. Så blir en selger ledig, vi skriver lapp til prøvekjøring. Ute dukker en helt ny rød Goldwing opp, jeg går ut med beskjed om at det ikke er noen etter meg som står på lista, jeg skulle tatt en mye lengre tur.
Lett sykkel?
Jeg setter meg på sykkelen, tar tak i styret og vipper støtta inn…wooow…hvor er vekta??? Det kjennes jo ut som en lett-sykkel, hele tung-sykkel følelsen er helt borte! Hmmm hva er nå dette? Frua setter seg på og vi kjører igang prøveturen vår. Det første som slår meg er at jeg vingler litt fordi jeg ikke har noen klutch å styre, jeg må bare gi gass og så kommer draget. Kontrollen over klutch’n er litt vanskelig å gi fra seg, det er med klutchen jeg har kontroll over motor, kraft og fremdrift.
Vel, vi kommer oss ut av krysset og bortover veien. Nå får jeg kjenne hvordan det er å kjøre motorsykkel med automat, i akselerasjon, og det fungerer helt optimalt om du spør meg. DCT kassa girer så jevnt og fint på Goldwingen, i Touring mode, at det kjennes ut som om hele gire prosessen er trinnløs. Girene kommer fort, men motoren har mer enn nok moment til å kjøre på det lave turtallet. Det går lett.
Blir fort dus med sykkelen.
Vi suser bortover veien, småveier med mye svinger og 60kmt soner. Jeg blir fort dus med maskinen, den tar dumpene fint, svingene finner maskinen veien ut av sjøl, her trenger du bare å bli med på turen. En ting jeg savner litt på Bumblebee er ett 6.gir. Når vi suser bortover veien med denne maskinen kjennes det helt riktig å ligge med et så lavt turtall på 80kmt som denne maskinen har. Jeg er så vidt innom de forskjellige gir modusene, men det er Touring jeg faller tilbake på, det er vel en Touring maskin jeg kjører, Sport modus er helt uintresant.
Plassen på sykkelen er veldig forskjellig fra hvordan jeg opplever min GL1800 fra 2001. Den nye Wingen har mye mer plass, det er et hav av plass mellom meg og frua. Vi har ikke kontakt mellom oss. Frua synes det er litt utrygt, ho er vant til at vi sitter tettere og at ho har armlen på vår Wing. Jeg vil tro at ho hadde funnet seg godt til rette på denne Wingen også med armlen, det gir en følelse av å være mer innkapslet.
Likte ikke alt.
Det var ikke alt som falt på plass med en gang, det kan være at jeg trenger litt tilvenning. Automaten opplevde jeg gire så sømløst at man skulle tro den var trinnløs. Det kommer noen klikkelyder i girskifte, jeg regner med at dette skal være slik og at man sikkert blir vant til denne lyden. Giring opp og ned går som en drøm. Men som nevnt over er det en ting som var uvant å slippe kontrollen over, kontrollen over klutch’n. Det at sykkelen girer ned når du reduserer farten, bremser ned fungerte veldig fint. Men med denne girkassa er du alltid i et gir, du får aldri klutchet ut. Når jeg kommer til et kryss, skal rundt ei rundkjøring, bruker jeg å klutche, jeg triller meg gjennom rundkjøringa, triller gjennom en sving inn til ei parkering osv. På DCT er du alltid i et gir, det følte jeg ble litt lugge kjøring gjennom rundkjøringa, inn på parkeringa og der jeg normalt er vant til å la sykkelen min bare trille. Som jeg sier over, jeg likte ikke å gi fra meg kontrollen over klutch, muligheten til å styre kraftoverføringen fra motor til drivverk. Jeg vil tro at dette er en tilvenningsak.
Hadde jeg ville kjøpt den ny Goldwingen?
Ja! Jeg hadde kjøpt denne sykkelen på dagen om det hadde blitt mulighet for det. Jeg likte den veldig godt. Fordelen er mye større enn ulempene, og det jeg har nevnt som ulempe er ikke ulemper, det er tilvenningsaker. Den nye Goldwingen er lettere, går stille og fint, har justerbar vindskjerm, automat fungerte helt suverent, ja det er mange ting her som er positivt. Det er begrenset hvor mye man får prøvd ut på en så liten prøvetur, men at den nye Wingen er fin ble jeg fort overbevist om.
Bremser, ja frua var nesten oppi nakken på meg da jeg tok tak og bremset sånn som jeg er vant til på min GL1800.
Så det må jo bare bli en slik Wing, når lotto ringer meg på lørdag. Jeg er jo nødt til å vinne nå, jeg satt på Hamar, på den nye Goldwingen og tippet! Det må bli vinst!
Nedtur å sette seg på 2001 modellen igjen?
Nei absolutt ikke. Jeg var redd for det, det er mange ganger dumt å prøve nye ting, det blir så nedtur å sette seg på den gamle man har, men ikke denne gangen. Ja det er litt forskjell å kjøre en 2019 modell og en 2001 modell, men jeg må si det til alle som kjører GL1800 (jeg har ingen referanser til GL1500), fy flate for noen gode maskiner vi har! Turen hjem fra Hamar gikk via Myklagard og middag der så videre hjem og hele turen med et smil om munn fordi jeg er så heldig som har en GL1800 å kjøre på.
Men dukker muligheten opp. ja da blir nok Bumblebee oppgradert til en med DCT 😉
Dette ble en fin dag. Nå skal vel beinhaugen knytes og kroppen lades til en ny dag.
Her er videoen fra prøveturen.
Jeg følger en kar på YouTube – Cruiseman’s Garage – som har kjørt sin GL1800 DCT i ett år nå. Her er hans tanker rundt Wingen etter ett år.