Det var ikke fritt for at hjerte hadde litt høyere puls ei stund her i dag.
Vi tok en siste tur på stranda idag for å se bunkerne. Det var spennende å se gamle historiske minner på stranda.
Vi kjørte ned via en vei ned til stranda, som vi har gjort før, og videre langs vannkanten. Jeg har vært litt skeptisk til å kjøre til side for hjulsporene langs vannkanten pga løst underlag. Men så sto det en bil, en VW Touran, litt til side for sporene og da tenkte jeg som så at da kunne vel jeg svinge litt på si også. Det var dumt. Forhjulene gravde seg rett ned.
Så da måtte frua bak rattet og jeg og Silje ut for å dytte. Å takk og lov så klarte vi oss ut på egen hånd. Men det var nære på at vi skulle få et problem.
Avstandene er store fra a til b, men det går unna på motorveiene. Og det mangler ikke på kreftene under panseret på en hybrid fra Toyota. Vi holder godt med trafikken.
200hk, 8-10 meter med realt tau og assistanse fra farsan.
Jepp det ble ei rå allikevel. Jeg fikk ikke ro i sjela, skulle en 19 år gammel tradisjon gå i vasken pga av ei stang som lå nede? Jeg hadde egentlig slått meg til ro med at flaggstanga fikk ligge nede med gyldig fravær idag, men slik ble det ikke. Da 17.mai kom gnagde det i kroppen så fælt at jeg måtte slå på trå’n til farsan og høre om han satt i finstasen. Neida det gjorde han ikke, og nesten føre jeg fikk lagt på og gjort en tur på do dure det i 200hk Pajero ned på plassen her. 8-10 meter med tau, lastestropper til å holde inn greine på grana og stanga reiste seg igjen. Rundt kl1400 var flagget til topps, som det skal være på Nasjonaldagen.
Lite og stort flagg der det hører hjemme på Nasjonaldagen 17.mai.
Alle fire var samlet til grilling i godt vær. Regnet gjorde fra seg på morran, jeg tror de fleste kom seg gjennom dagen uten å bli kliss bløte. Vi fikk grillet maten vår og hadde en veldig rolig og fin 17.mai feiring her hjemme.
Så gikk vi ut dagen med flagget til topps tross alt. Med hjelp fra farsan og 200hk Pajero.
V70’n og Priusen har fått seg en liten runde i vasken (på Nasjonaldagen) og er klare for neste tur. Vi herfra signerer ut denne dagen og takker for oss.
Det er første gang på de 19 årene at vi ikke får heiset flagget vårt i år.
Det har alltid hengt et stort flagg i toppen av flaggstanga vår hver flaggdag. Når det store flagget ikke henger der, henger det en vimpel, så sant det ikke er Jul da for da henger det ei lyslynge der. Men i år måtte stanga ned, snora røyk tvers av i går, vi senka stanga, men å få den opp igjen var ikke så lett. Ei diger gran står i veien. Her må vi frem med skjæreutstyr, det rakk vi ikke i går. Så nå ligger stanga nede, med gyldig “fravær” i 2018. Vesleflagget henger ihvertfall godt synlig på husveggen.
Ute plassen vår fikk belysing i går. Her ser det ut til at det skal kunne nytes noen lange fin sommerkvelder. Akkurat nå kom det ei skur med en blanding med regn og hagl her, vi får tru at det passerer raskt forbi så alle som skal gå i tog i dag slipper å bli bløte. Og at ettermiddagen og kvelden gir mulighet for å kunne grille og spise ute.
En fin Nasjonaldag ønskes alle i rødthvitt og blått.