Hvor en du er på vei kan ingen renne motstrøms.

Ingen kan renne motstrøms

Med våren kommer du, fra skogens mørke renner du frem, letteste vei, minste motstandsvei, her kommer du i stor fart og med stor kraft.

Du vil frem, lenge har du frossen ligget stille, urørt, uten mulighet til å røre deg, fengslet og kald i bakkens lune kalde grep.

Nå vil du ut, du skynder deg i bekkens sildrende strømmer, du gir skogens dens siste kyss…

…men husk at inget vann kan renne motstrøms, enn den veien du så gjerne ut av skogen tar, ender i den mørke abyss.