Jo du heit det, en halv tank bensin går langt, det er bare det at når du skal opp på 1030 moh, da bruker dissa tunge touring sykla våre littebitte grann mer bensin.
Det er lett å feilberegne ja, det gjorde vi, vi kjørte ikke tomt, men det begynte å bli litt spennende mot slutten av strekka.
Det ble en lang tur med 55mil på trippen idag. Men vi er nå framme på hytta.
Dag nr1 ble en knall kjøretur. I morra er det plan å kjøre med i Lysebotn.
Bildene får vise litt av dagen. Mer oppdatering i morra.
Nå har jeg jaggu trua på at alt er klart. To sidevesker er klare, en sekk er klar, den som har tur klær og fjellskoa.
Nå er det bare å få ned tempo i kroppen og slappe av litt med litt tv, ønske seg en god natt søvn så man er klar til i morra. Klokka ringer 06:00 og oppmøte er klokka 07:00.
Kamera og powerbank ligger til lading, minnekortene er tømt etter den lille lufteturen jeg hadde nå på kvelden.
Nei det er ingen plan på å sitte stille, være i ro eller ikke gjøre noe. Den planen har jeg nok forlagt ett eller annet sted, og jeg håper jeg la den, om den finnes, planen så godt bort at jeg ikke finner den igjen, ihvertfall ikke denne sommeren.
Nå pakkes det nøysomt til en ny tur. I morra klokka 07:00 går ferden til Lysebotn med klubben. Vi er 10 mann som starter turen på nesten 500km herfra til vi er på hytta. Det blir nok det vi gjør den dagen, blir både mil og timer nok for en hel dag det.
Fredag er det fellestur ned Lysebotn med retur til hytta. Det blir moro å kjøre den veien, blir sikkert litt som da vi kjørte Trollstigen/Geiranger/Dalsnibba i 2020. Link til videoher. Lørdag er det valgfri dag, noen av oss har tenkt å gå til Kjerag bolten. Det gleder jeg meg til. Det skal visst være en brukbar gåtur, har jeg lest da.
Må pakke klart og snart spise frokost.
Det ser ut til at jeg nesten er i mål med pakkinga. Det er bare et par småting som jeg må se over, et par ting som skal ordnes, som fester til GoPro på Harley’n osv. Det blir jo så klart film fra turen. Herlige opplevelser å ha minner på i vintertider.
Lag deg en fin dag.
Vi får se hvordan pakkinga gikk og om jeg blir helt klar i løpet av dagen i neste oppdatering her på – Dagen i dag- bloggen.
Men det er altså slik da at her gjør jeg, som mange andre, hopper strikk ut ifra brua på Rjukan/Vemork.
Takk til Iselin som filmet meg fra bro kanten slik at jeg fikk foreviget denne opplevelsen på film fra to vinkler. Hjelm kamera og filming fra bro kanten foreviget detta kjempefint.
Var det første og siste gangen jeg hoppet i strikk…?
–
Her kan du se hele hoppet 🙂
Trykk på PLAY så kommer du rett til filmen.
Rjukan turen har vært en veldig fin tur. Takk til Ingeborg og Iselin for tre fine dager.
Og takk til alle som har vært innom bloggen og fulgt oss på turen. Ønsker alle en god kveld.
Du, detta hadde jeg aldri trudd, ikke i min villeste fantasi!
Hele kroppen, alt av overlevelses instinkt sier NEI!
Men når YES MAN har fått en utfordring er det ingen vei tilbake, redsel, frykt og alle instinkter må bare settes på pause.
Vanvittige følelser raser gjennom kroppen både før og etter gjennomført hopp. Ja det ble hopp fra Rjukan/Vemork brua. Norges råeste strikkhopp 💪🏻
I vårt lille reisefølge var det 2 av 3 som hoppet. Denna lille forsiktige skikkelsen vår, med rød ryggsekk som er så stor at du kun ser to bein under sekken når den går foran deg, denne lille Ludvik’en vår, sto klar med selen på og måtte avbryte. Det er med største respekt for avgjørelsen vi så på Ludvik’en med litt såre øyer med ønske om at en ny mulighet seinere vil komme 🥰
Vi tar avslutningsdagen vår med en tur til Gaustatoppen.
Det er hjemreise, men det er da ferie så når vi er hjemme er av liten betydning. Her er det bare å fylle dagene med så mange turer vi overhode klarer.
Og været, det er så fint som det overhode er mulig å få det. Det går ikke å be om mer enn dette ☀️
Idag ble det en tur til Gaustatoppen. For meg var det tredje besøket på toppen, men første gangen jeg gikk opp. Det var en fin tur, men steinete, som det må være når vi leser at is og istid har en gang har regjert disse toppene. Det kan du Google sjøl 😉
Men du er ikke på toppen av Gaustatoppen før du har gått over Eggen.
Nei. Det er faktisk en god bit igjen før du kan si at du virkelig har vært på toppen. Dit gikk vi idag.
Det var ikke rett så lite steinete over den Eggen vi måtte forsere før vi var ytterste og høyeste punktet. Med litt klatring, god balanse og fotfeste gjorde vi turen. Det kjennes godt det nå 👍🏻
Nå er ikke dagen helt slutt. Men dette er det jeg rekker av oppdateringer fra dagen så langt. Heng med så kanskje det skjer mer spennende ting føre dagen er omme.
Så kom vi oss rundt. Men veit du hva, den Sabotørstien, den var ikke helt det vi trudde den skulle være. Vi skulle jo gå i Sabotørens fotspor, men når vi ser på kartet så har vi jo nesten ikke gått i verken sporene ned fra fjellet før sprengning eller fluktruta etter sprengning.
Hmmm jeg må hit flere ganger. Men det ble nå en veldig fin vandring gjennom et flott landskap.
Så gikk vi Sluskedilten.
Denna ruta var jo morsom. Det var jo rett så bratt. Men det fikk nå bare gå det 😜 Det morsomme var jo at jeg glemte å starte Garmin når vi starte ruta, så jeg måtte jo løpe ned igjen til der ruta starte, sette på Garmin tracker’n og så ta igjen Ingeborg og Iselin som gikk i forveien.
Til toppen kom vi og ned kom vi, vi rakk til og med bussen til sentrum.
Nå sitter vi godt, litt slitne, men gode og mette etter en dag full av opplevelser og minner.
Jeg sier bare takk for idag og ønsker alle en god kveld og legger ved dagens bilder.
Du veit, vi kunne jo ikke bare reise til leiligheten og ta noen chips og øl etter 30 mil på veien, nei da!
Dagen er ikke over før vi har kjørt Krossobanen og gått en tre timers tur. Ja skal man ankomme Rjukan så må man gjøre det ordentlig, viser det seg.
Den hyggelige mannen i Krossobanen vogna informerte om at turen fra toppen og over til solspeilene, som lyser opp torget i Rjukan om vinteren, var den mest krevende turen. Hva trur du, selvfølgelig måtte Hyacinth (Iselin) velge den turen.
Ingeborg og jeg måtte da bare henge på der en Ludvik lignende skikkelse med ryggsekk forsvant bortover stien. Jo det skulle ta ca tre timer og 6,7 km føre vi var tilbake til Krossobanen.
Men nå har vi fått dusje, spist en god middag mekket sammen av Ingeborg, tross et hav av manglende ingredienser, i følge Ingeborg, ble det et veldig godt smakfullt måltid.
Et par kalde øl, litt snacks på denne lille gjengen her så går vel lyset.
Men agendaen er klar for i morra. Da er det Sabotør stien, noen flyvrak deler, Vemork og Sluksladden som skal forseres.
Dagen gjengis her i bilder. En fortsatt god kveld til alle.