Strømmen er dyrest når mange bruker strøm samtidig, på morran og på ettermiddagen.
Ja, så da skal vi ikke bruke strøm på morran til frokost og matlaging, du må heller ikke bruke strøm på ettermiddagen for da skal alle spise middag. Tidsprising av strøm er for meg en ny type kjeltringstrek!
Kraftbransjen ja, de har fått enerett på all tilgjengelig kraft i Norge og gjort det til sin egen, hvem kan eie norges vannkraft? Tilhører ikke landets resurser landets innbyggere, ikke enkelte private selskaper?
Vi hadde en kjempefin tur på Polarisen. Godt og varmt nesten hele veien. Det var bare i skyggepartiene vi kjente litt på at det ennå er frisk i lufta. I sola var det veldig godt.
Det var en fin søndagstur. Nå lader vi opp til ei ny uke.
Det er ikke helt fritt for superhelter på jobben. Noen ganger har vi sett Spiderman komme løpende over lekeplassen. For ikke mange dagene siden var Batman å se, Pirater og sjørøvere har også dukket opp.
I dag kom selveste HULKEN innom en tur. Det er så mye krefter i HULKEN at han måtte bare løfte en tralle som sto på kjøkkenet.
Aldri en kjedelig dag på jobb.
Fredagen forsvant som dugg for solen.
Ikke før du vet ordet av det så går fredagen. Fredagskvelder har en tentes til å bli korte, sjøl om man ikke sovner på sofaen. Men et godt måltid, litt godis, en bra film og programmet Hver gang vi møtes, ja da går kvelden fort.
Du behøver ikke være lærd for å skjønne at vold ikke løser konflikter, om du reflektere litt over dette ordtaket…
Noe å tenke over 🙄
Joa, midt oppi strømregninger og en smått litt irritert stund i går, trur du ikke det kom et lass, et lite lass, med snø i natt.
Ja j e g v e t det bare er midten av februar, meeen nå lengter jeg til sommer sol og varme. Så kan vi stenge alt av oppvarming og vrenge opp vinduene og slippe sommeren inn. Sa jeg at jeg venter på mc sesong? Vel det gjør jeg, veldig 🏍.
Vel, nå må mobilen på lading, jeg tar meg et glass Cola og undrer meg over at en legeattest for fornying av minibuss førerkortet mitt koster 704kr.
Jeg leser lite nyheter, og det er det en grunn til. Men ett og annet nyhetsinnslag får jeg med meg via Facebook.
Jeg har holdt meg unna nyhetene fordi det står kun negative ting der, og mediene er også utrolige flinke til å formidle dette…på den beste blogge metoden med spisse store negative overskrifter for å få folk til å klikke inn på linkene deres.
Det har gått mye på bompenger, strøm, eu-kontroll på bilen og andre ting som har oppatt mediene og folk i det siste. Det er ihvertfall det jeg har fått gjennom linker delt på Facebook.
Så jeg spør:
Hvorfor trenger eu-kontrollen å bli dobbelt så dyr? Er bilene blitt dobbelt så dårlige? Bruker mekanikerne dobbelt så lang tid på kontrollen? Hvorfor dobbelt så dyrt?
Hvorfor trenger vi så mange bommer på veiene? Har veinettet blitt bedre? Har det blitt så mye dyrere å lage vei? OG hvordan får svenskene det til? OG hvordan får danskene det til? Ikke en bom (på valige veier) å se når vi kjørte der i ei uke. Hvordan får de det til?
hvorfor har strømprisene blitt så høye? Lite vann i magasinene? Nei det skulle ikke være god nok grunn, de tappet jo magasinene i fjor på en av historiens varmeste og vannfattige somre. Men selge gjør de, de private aktørene, strømmen til en nasjon, til et folk, og tjener seg søkkrike på sine kalkyler om etterspørsel og tilgjengelighet. Kalkyler flinke økonomer sitter og lager.
Hvorfor skal private kunne selge og profitere fra strømmen vår, produsert fra vår vannkraft? En nasjons vannkraft, en nasjon består av folk til tilhører den nasjonen, hvorfor og hvordan kan våre folkevalgte, våre tillitsvalgte, tillate dette? Her er spørsmål man ikke får svar på. Erna, regjeringen? Norge har ikke styrt Norge på mange år!
Det dukker opp mange spørsmål når jeg sitter og skriver og tenker på hvordan samfunnet vårt har utviklet seg de siste årene. Det blir stadig vekk mer en kamp enn et liv.
En kamp, ikke et liv.
Et liv. Vi har et liv vi ønsker å leve. Vi bruker de midlene vi har og skaper det vi kan med det vi har. Noen har mer enn andre, slik er det, ikke alle har forutsetninger til å bli ledere og sitte å styre de forskjellige, la oss kalle det nivåene, i samfunnet vårt. Og det er helt greit, de kan også skape seg et liv med de midlene de har, og trives man og føler at man lever godt, ja så lever man et liv, et godt liv.
Når livet blir en kamp. Når de som er av arbeiderklassen, de som ikke sitter øverst på lønnsstigen, de som ikke får de store bonusene og lønnsøkningene, ikke klarer å leve sine liv, da blir livet en kamp. Når livet begynner å bli en kamp, en kamp for tilværelsen, det er da vi får uro i oss. Når vi mister de tingene vi føler vi lever for blir forringet, tatt fra oss, blir gjort utilgjengelig for oss, da lever vi ikke lenger et liv, da kjemper vi for et liv.
Jeg har hus og hjem, spiser stort sett det jeg vil, kjører den bilen jeg hadde lyst på, trives på jobb…jeg lever et liv. Dystre spådommmer i mediene, som jeg er redd skal gå troll i ord og bli sanne, ser vi på utviklingen er jeg redd vi går i en mørk tid fremover. Og hva skjer om du tar fra mennesker livet? Da begynner de å kjempe. Et folk som kjemper har vi jo sett hvordan virker i flere land østover og sørover, det ser ikke pent ut. Kommer dette hit? Jeg er redd vi er på vei i den retningen slik samfunnet dreier seg. Det blir stadig større avstand mellom den øvre og nedre klasse. Øverst sitter de som profiterer av de som sitter nederst å betaler regninga. Og til slutt vil noen gå fra å leve sine liv til å kjempe for sine liv, det blir en krig, men ikke slik vi kjenner krig. Men ta en titt på nyhetene da vel, og se om du vil ha det slik der folk kjemper for sine liv?
Gi folk noe å leve for, ikke kjempe for.
– Knut Einar.
Men det koster ingenting å bare se på. Et nytt favoritt program på tv har blitt, noe som ligner på boligjakten, hvor folk skal se på hytter. En megler, et par og tre forskjellige hytter.
Det har inspiret. eller forvirret sinnet såpass at jeg har begynt å følge med på finn.no.
Nåvel, jeg ser ikke for meg at jeg skulle kjøpe ei hytte noen gang, ennå. Jeg tror ikke det å reise til det samme stedet år etter år er noe for en rastløs sjel ennå. Jeg må nok reise litt mer først, før jeg slår røtter i ei hytte.
