Denne gangen tar vi turen til Gaustatoppen. Vi kjører fra Vierli og rett til Gaustabanen. Allerede nå er på vi 1125moh. Med ca 15min i fjellet skal vi komme oss på 1883moh. Det er en tur du ikke skal ta om du har sterk klaustrofobi.
Det har vært noen veldig fine dager oppe på fjellet. Avreise onsdag til Vierli Hyttegrend på onsdag, hjemme igjen idag lørdag. Det ble en fin liten tur på 812km.
Det ble besøk på Gaustatoppen 1883moh og middag på Tuddal Høyfjellshotell. Fredagen brukte vi bare på å gå rundt i området der vi lå, fant ei hytte til salgs rett ved hytta vi leide til den nette prisen på 3 200 000 kr. Den hadde vi kunne tatt veit du, om Eurojack’en hadde slått inn…det gjorde den ikke.
Nå har vi pakka ut av sykkelen, fått i oss mat, sett en film og latt kvelden legge sin hånd over oss. Hjula er skrudd av henger’n, mandag skal den få nye dekk. De dekkene har rullet sin siste tur.
Godt fornøyde med ukas tur og opplevelser sier vi takk for turen og begynner redigering av filmmaterialet som nå ligger på pc’n.
Akkurat nå står regnet i bakken så det spruter. Det har det egentlig gjort noen dager nå, ikke hele tida, men nok til at det har vært så ustabilt at en tur ut uten regntøy ikke har vært lurt.
Nå får vi bare håpe på at været snur og gir oss varme og solrike dager. Vi trenger det før en ny høst og vinter står for tur.
En Norsk sommer? Nei nei jeg vil overhode ikke ha en Norsk sommer, jeg vil ha en varm sommer med lite regn og mye sol. Jeg vil ha en slik sommer som i 2018.
Jeg tar et tilbakeblikk til juli 2018 via denne linken og drømmer om en gjentagelse av denne sommeren.
Målet var Tindevegen i Øvre Årdal. Vi tok oss dit, vi kjørte over fjellet og ned til Lom. Da vi gikk av syklene i Lom for å spise middag hadde vi 460km på trippen, da viste gps at vi hadde 320km igjen til Krakken og utgangspunktet vårt. Jaja, nå fikk vi ta middagen først og så fikk vei være vei.
Vi satt på restauranten og alle hadde bestilt Elg burger, noen med pomfritt, og noen uten pomfritt. Og vi fikk nå maten vår alle som en, bortsett fra’n Gøran. Han ble nå litt bekymret, og gamle minner dukket opp fra da han hadde sittet og ventet på maten og var den som aldri fikk maten sin, eller så seint at han ikke fikk spist før de andre i gruppa var ferdig. Så han Gøran rettet seg nå litt opp, gikk bort til disken og dro pusten mot ekspeditrisa og sa -øøhh du, hvor blir det ta denna Æljpomfri’n min? Akkurat i det han sa det skjønte han at han hadde sagt noe helt feil og vi brast i latter. Så hver gang han nå kaller på meg i CB radioen når vi kjører får han til svar -nei den æljpomfri’n er itte klar!
Det ble mange fine bilder fra turen. Det ble filme en del også, mye film. Det blir tatt mye mer film enn man trenger, men det er for å sikre at jeg skal ha å velge på når jeg kommer hjem og skal redigere. Film og bilder, det er der minnene ligger. Ja de ligger litt i hode også, men er du som jeg så trenger du noen bilder som hjelp til å huske hva du har vært med på. Denne supre gjengen her tilbakela fra 760km til 830km denne fantastiske dagen. Sjøl var jeg hjemme igjen 0140, da hadde jeg 18 timer på Goldwingen og 830km på trippen.
Under bildene ligger videoen fra turen.
–
Her er bilder fra turen.
Takk for en helt fantastisk dag på to hjul.
Noen finner seg sikkert en plass i solen, med appelsin og kakao i den umiddelbare nærhet.
Så har du noen andre, litt mere rastløse sjeler som ser at sola og et nesten vindstille vær bare skriker motorsykkeltur.
Og sånn måtte det bli. Veien gikk om Vormsund, Eidsvoll, Eidsvoll byggningen og over Gullverket hjem igjen.
–
Det er vel ingen tur GoPro kamera ikke er med, eller kameraene, får jeg si nå som jeg kjører med to kameraer. Siden 2016 har et GoPro HERO4 Session vært med på stort sett alle turene. I år ble det investert i det nye GoPro HERO8 Black som ikke skal ta over for Session kamera, men være i tillegg.
De beste bildene.
Du jakter på de beste bildene når du er ute og kjører, det blir litt begrenset hva jeg får til når jeg skal være kameramann, regissør og direktor samtidig som jeg skal kjøre. Det høres nå vel ille ut, men kamera posisjon, fester, start og stopp av kamera gjøres jo stillestående.
I denne filmen har jeg satt kamera nærmere bakken, i veltebøylen under fotbrett til passasjer. Det ga litt andre bilder enn jeg har filmet før.
Redigering tidsbruk, hvordan gjør de profesjonelle det?
Jeg kjører da med to kameraer og bruker veldig lang tid på å redigere dette sammen. Bevegelser fra et kamera skal matche med det andre kamera, det går med mye tid til dette. Så da blir det jo til å lure litt på -hvordan i alle verden gjør man detta lettere, hvordan gjør filmskapere og TV kanalene dette i sine produksjoner? Skulle gjerne hatt en titt inn i den profesjonelle verden i filmskaping.
Vi kan ta en titt på siste tur.
–
Sjøl om sola skinner på himmelen, vinden er litt mer enn i går, så blir det ingen tur på Goldwingen idag. Det rasler i kroppen med rastløshet etter å kjøre, men jeg skal prøve å utøve en liten smule selvkontroll…
Lag en fin 1.Påskedag.
Ja nå får du muligheten til å være hjemme hele Påsken, altså ha det best hele Påsken og slippe å sitte på hytta og vente på få skrive statusen på Facebook du gjør med en gang du kommer hjem fra tur -borte bra, men hjemme best.
Dette blir jo den beste Påsken i manns minne, siden verden så dagens lys, siden skapelsen fant sted, som noen ville sagt det i Påsketiden. Vi slipper å reise bort, vi kan være der det er best å være hele Påsken, nemlig hjemme.
Her blir det jo da så klart hjemme Påske. Her skal ingen bort. Dagene skal tilbringes her med en og annen dag rundt bålpanna, kanskje en knert, en liten dråpe i kaffen. Ja vi tar det som det kommer i disse spesielle tider. Det er bare en ting som er sikkert, idag kom det en aldri så liten Påskeferie knakkende på døra.
–
Det er nok mange som har hytta si som sitt andre hjem. Og jeg har ingen problemer med å skjønne at det å ikke få reise på hytte er noe skikkelig dritt. Sjøl så har jeg ikke hytte, og har ikke noe mål om å få meg hytte. Sjelen er for rastløs til å skulle reise på det samme stedet hver eneste gang man skal ha ferie.
Enn så lenge må jeg ut og bort og hit og dit for å se meg om litt før jeg slår rot. Det trur jeg blir veldig lenge til.
Men om jeg tenker i motorsykkel, slik som hyttefolket tenker om sine hytter, ja da skjønner jeg at dem blir frustrerte. Vi får håpe at hver og en sin innsats denne tida nå har hjulpet slik at vi snart kan ferdes, ihvertfall fritt innenfor eget land.
God Påske herfra.
Høstferie hadde jeg tenkt, eller hele denne uka har jeg hatt tanken, er det mer riktig å si, at jeg skulle prøve å få i meg middagen litt før klokka 2030 om kvelden.
Jeg har ikke lykkes med dette, og høstferien startet ikke helt slik jeg hadde tenkt meg heller. Den startet faktisk mye bedre enn jeg hadde drømt om.
TAKET PÅ UTHUSET ER FERDIG LAGT!!!!
Helt sånn i utgangspunktet hadde jeg tenkt å ta en rolig ettermiddag/kveld i går. Men frua hadde planer å male, så da bar det ut med malekosten i hånda. Da jeg nesten var ferdig med malekosten ringte mobilen, det var pappa.
-Driver du å maler?
-Ja, prøver å få på litt på vindborda.
-Skulle vi lagt på de siste takplatene?
Og så var vi i gang. Først kappe, så rive og så opp med de 6 siste takplatene. Den Cognac’n jeg tenkte jeg skulle starte helga og høstferien med, ja den, den får vente.
Men en bedre start på helga og ferien kunne det vel ikke blitt. Taket er lagt. Nå kan vi bare rusle med litt småting som vi har på agendaen og som må ordnes før vinteren kommer og legger sitt hvite kalde teppe over moder jord.
Vi venter litt på at sola skal komme seg litt høyere opp her nå føre vi går ut og starter på ei økt til. Litt mer maling, rydding av kapp og plank og muligens frem med ryddesaga.
Lag en fin dag.
Rjukan, årets tur med klubben, ble en helt topp helg. Avreise kl0900 fra Kongsvinger med ei rute lagt om Nannestad, Hønefoss, Vikersund og Kongsberg. Vi ankommer Rjukan og Gaustatoppen på ettermiddag etter en stopp på Mæl stasjon. Mæl stasjon var der båten DF Hydro la ut fra med tungtvann og ble sprengt på Tinnsjøen 20.ferbruar 1944.
Gjennom Booking.com hadde jeg finni denne hytta, ei hytte til 8 mann. Vi hadde blitt oppgradert til 10 manns hytte, så med 7 mann på tur hadde vi nok av plass.
På fredag da vi kom opp ble det disket opp med gryterett. Gryterett og loff, en kald øl og en snaps med mange gode historier rundt bordet avrundet vår først dag på denne turen.
Som reiseleder og Road Captain for denne gjengen er det godt å se at alle har det bra, koser seg rundt bordet og er trygt fremme etter turens første dag.
Lørdagen skulle også bli en fin dag.
En liten kommentar, et klapp på skuldra eller en liten gest med hånda. Ja det er ikke mer som skal til føre man kjenner det bruser i kroppen omtrent som når champisen blir tømt i et glass. En slik følelse tar jeg med meg inn i helga.
Men husk at den samme lille kommentaren kan ha like stor negativ effekt.
Det er ei uke igjen til ferien min starter og fint vær er bestilt, og er været i like god rute som garasjen blir det veldig bra. Men det er nå litt igjen dit, til ferien altså. I morra blir det litt knoting med mc tilhengeren. Det er noen lister som skal på for at kantene skal bli fine, så det vil jo si at de listene må sitte fint…hmm jaujau vi får se da om vi klarer å sentrere så dette blir fint.
Happy fredag for den som er kveldens spede begynnelse, her er det kvelden.
Sommerparadis, hva er nå det? Hvordan definerer vi hva som er et sommerparadis? Det er nok ingen fasit på dette spørsmålet, hver og en vil ha sine kriterier for hva som vil være deres paradis.
Jeg stopper litt opp her og ser utover eiendommen min og tenker -har ikke jeg en liten bit av paradis her, et lite sommerparadis? Sola kommer kommer høyt over buskene fra øst og svinger seg over himmelen i sør med blikk ned mot verandaen min hele dagen til ho går ned i vest langt utpå kvelden. Fugle kvitter er så høyt at du kan høre ekko gjennom skogen, det er som å sitte i fugle inngjerding i en dyrehage. Dette må kunne kalles et lite stykke paradis.
Frokost ute på krakken.
Det blir et og annet å drive med også når man har sitt eget paradis. Litt rydding etter at låve og uthus var rivi ned blir det. Noen busker lå på jordet, de måtte fjernes for at pappa kan komme frem med slåmaskin.
I filmen JAWS har vi den kjente kommentaren -whe’re gonna need a bigger boat. Jeg oppdaget at -I’m gonna need a bigger rope.
Dette ble for spedt for denne oppgaven.
Så jeg oppgraderte med noe grovere. Da alle fire hjulene fikk tak i bakken fulgte buskene med dit jeg ville ha dem.
Lørdagen gikk inn i minneboka som en dag vi gjerne tar flere av. Nå står søndagen her og lurer på om ikke vi skal snu oppmerksomheten til den, det skal vi gjøre. Litt mer skyer henger over vårt sommerparadis på denne dagen, det skal ikke få legge noen demper på dagen, mot kvelden skal det lysne ifølge yr.no
Lag en fin søndag.
